Vi satt på kjøkkenet mitt, Eivind, Bjørn Inge, Jørgen og jeg, og jeg hevdet at klokken bare var kvart på sju. Det var nemlig det veggklokken viste. Alle visste at klokken var mer, men jeg stod på mitt ganske lenge. Da jeg endelig følte det var på tide å sjekke en annen klokke for å få litt flere synspunkter på saken viste det seg at klokken var over ti, og det var for sent å ta bilder av severdigheter. Altså ingen ny severdighet i dag. Egentlig føler jeg at jeg ikke trenger å skrive artikkel heller, ettersom det ikke er avisdag, men jeg er jo sånn halvveis i gang nå, så jeg kan like godt fortsette.

Eller, gidder jeg egentlig det? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Jeg avslutter her med et bilde jeg tok mellom Kristiansund og Molde fra hurtigruta. Jeg var for det meste fullstendig på jordet når jeg gjettet på hvor vi var og hva vi så, men jeg tror jeg kan si med stor grad av sikkerhet at dette bildet var tatt i retning sør-vest, og at det for det meste viser sjø. Klikk på bildet for større versjon.

-Tor Nordam

Thiisløypa er en gate i Molde, som jeg vet meget lite om. Jeg vet for eksempel ikke hvorfor Kjelling mener det bør være på listen over severdigheter i Molde, men jeg lar meg ikke hindre av det. Jeg er slett ikke den som lar være å skrive om et sted bare fordi jeg ikke kan fatte & begripe at noen skulle ha glede av å se på det.

En av grunnene til at jeg ikke har noe forhold til Thiisløypa er at jeg aldri har vært der, i allefall ikke så vidt jeg vet. Jeg var nemlig ikke sikker på hvor den ligger, frem til jeg sjekket Gule Sider tidligere i dag. For å forberede meg virkelig godt sjekket jeg også Google Earth, og deretter tok jeg på meg safarihatten og la i vei. Med meg i bilen hadde jeg mitt kamera, og min boy, så jeg var forberedt på de fleste eventualiteter, det være seg ville innfødte, ville dyr, ekstremt vær eller andre ting man ofte møter når man beveger seg på nye steder i Molde. For å være helt ærlig hadde jeg håpet på å få se en knivstikking eller lignende. Jeg var jo nylig i Oslo, og ble skrekkelig skuffet da vi gikk rundt på Grønland i nesten en halvtime uten å bli knivstukket. Jeg fikk på en måte ikke den autentiske Oslo-følelsen som bare en god knivstikking kan gi.

Vel fremme viste det seg at jeg ikke har gått glipp av noe ...

Hvorfor skrev ikke Tor artikkel i går? Jo, det var fordi jeg var opptatt. Jeg leste nemlig ut Jonathan Strange & Mr. Norrell. Senere sovnet jeg, og våknet nå i sted. Det er ganske lenge siden sist jeg sov i overkant av 12 timer, og jeg tror det skal bli enda lengre til neste gang. Ikke bare føler jeg meg stiv og støl, men jeg har kastet bort halve dagen, uten å få den gode følelsen man får av å kaste bort en halv dag. Det er nesten som om jeg skulle outsource bortkastingen min til en fyr i India, for så å tilbringe 5-6 time i en trang og ukomfortabel stasis-box. Ja, akkurat slik.

Men jeg føler jeg må nærme meg saken. Og saken er den at jeg egentlig skulle skrive om severdigheter, men jeg har ikke flere bilder å ta av, så det må vente til i kveld. Jeg har forøvrig notert meg alle forslag som har kommet inn med stor interesse, men jeg kan ikke garantere at alle blir med. Jeg kan vel egentlig garantere at ikke alle blir med. Men så var det denne saken. Jeg vet at Camilla har skrevet om Jonathan Strange & Mr. Norrell før, men har tenkt å gjøre det uansett. Det finnes jo ingen lov som sier at to personer ikke kan omtale samme bok på samme nettsted, og jeg tror jeg likte den av litt andre grunner, så jeg skal si noen ord om den jeg også.

Jeg likte Griffiths ...

Moldes kanskje mest spektakulære severdighet ligger ikke i Molde, men på andre siden av fjorden. Jeg snakker naturligvis om utsikten. Det med hvordan ting ser ut på avstand er ganske fascinerende greier. Da vi kom med hurtigruta på søndag så vi en lokal regnbyge på avstand, med blå himmel og sol rundtomkring, og det så i grunnen ganske stilig ut. En time senere, da vi kjørte inn i den, var det ikke like stilig i det hele tatt.

Mye det samme gjelder for fjell (og store eksplosjoner). De er feiende flotte på avstand, men ikke så kule hvis du er midt mellom dem. Heldigvis er Molde utstyrt med massevis av fjell på god avstand, og vi har såpass lite skam at vi skryter av dem ved enhver anledning. Det finnes blant annet et panorama-bilde på noe slikt som 15x90 cm, som viser alle fjellene du kan se fra Molde, med navn, moh. og gode greier. Om de som bor ved foten av disse fjellene har noe å si om saken aner jeg ikke. Jeg vet ikke engang hva det heter der borte.

Når turistene skal beundre fjellene pleier de gjerne å dra opp på et lite fjell her i Molde som heter Varden. Det er egentlig ikke noe særlig til fjell, og i alle fall bare en liten knaus i forhold til fjellene på andre siden av fjorden, men det er det høyste stedet man kan komme seg med turistbuss eller bobil, så da blir det slik. Det er forresten ...

Påskeferie sier de. Og de har jo rett i det, men hva bør egentlig en påskeferie nyttes til? I følge en undersøkelse jeg så på nyhetene i går er det forskjellig hva folk i de ymse deler av landet forbinder med påske. På vestlandet var det fotball, i hedmark og oppland var det hyttetur med ski og på sørlandet forbinder man påsken mest med Jesu korsfestelse.


Heia Brann

Jeg er ikke fremmed for å forbinde noen av disse tingene med påsken, men akkurat i dag driver jeg med noe jeg aldri før har forbundet med denne høytiden. Jeg sitter nemlig på skolen og skriver labrapport om halveringstid for sølv. Og jeg skulle helst ha gjort noe helt annet. Spesielt er det noe forbasket skit å plotte svære grafer på logaritmisk papir. Men jeg gjør jo dette av helt fri vilje. Jeg kan enkelt utsette arbeidet til etter påske, og bare sitte og spise snop og se Poirot isteden. Klokken 18 skal jeg faktisk bort i sentrum og spille en lynsjakkturnering, så jeg klarer faktisk å rive meg løs fra arbeidet, selv om det er rasende festlig å regne usikkerheter på en million forskjellige tellinger.

Jeg vil heller tenke tilbake på gårsdagen. Søndag reiste jeg hjem til mor på Klokkarvik, og ble møtt med overveldende mengder av fetende mat og svære fat med leskende drikke. Hjemme går det meste av seg selv; klærne vasker seg selv, kjøkkenet rydder seg selv, og det blir rent og pent i huset uten at en ...

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage en artikkelserie om severdigheter i Molde. Selv tenker jeg naturlig nok ikke så mye over denslags, ettersom jeg er oppvokst her, men det kommer hvert år lassevis av turister hit, så det er tydelig at det må finnes noe her som er verd å se på. Jeg har gått i meg selv, og også intervjuet to personer (Dag og pappa) om deres forhold til severdigheter i Molde, og jeg har nå utarbeidet en liste over noen av de viktigste, som jeg skal presentere denne uken.

Jeg begynner med en av de nyeste severdighetene, Rica Seilet. Det er altså et hotell, og sammen med Molde Stadion og Molde Brygge utgjør det en Kjell Kosberg-temapark med mye glass og betong. Mange mener det er pent, selv har jeg mer tro på gammeldagse steinbygninger.

Seilet henger sammen med Bjørnsonhuset, som er et slags kulturhus-greier. Det var massevis av skriverier i lokalavisa om begge prosjektene før de ble påbegynt. Særlig mener jeg å huske at man ønsket seg en absurd dyr lysekrone i Bjørnsonhuset samtidig som noen ville ha 50.000 spenn til ungdomshus, men jeg aner ikke hva som skjedde. Bortsett fra at det ikke ble noe ungdomshus.

Forøvrig kjenner jeg to stykker som har blitt kastet ut fra Seilet for å ha hatt homo-sex på handikap-toalettet. Feilaktige beskyldninger, naturligvis.

-Tor Nordam

Da er det snart påske, i seg selv en interessant høytid:

På den ene siden er det jo en av jødedommens tre virkelig store høytider, den som feirer utmarsjen fra Egypt: Exodos-myten (som sannsynligvis bare er en myte, ja). Det er fra denne festen, pesach, vi har fått det norske ordet "påske". Festmyter har imidlertid en tendens til ikke å være så veldig historisk korrekte, og mer opprinnelig later det imidlertid til å være elementer fra to fester i denne påskefesten: En nomadefest, hvor man ofret det førstefødte lammet, og en jordbruksfest, hvor man ofret usyret brød av det første kornet. Dette var som sagt en pilgrimsfest, noe som skyldtes at påskelammet bare kunne slaktes i templet i Jerusalem. Som vi alle husker ble imidlertid det rasert av sinte romere i år 70 e.Kr, noe som innebar at hele påskelam-ofringen falt bort fra den jødiske feiringen.

Det hindrer dem ikke å feire utførlig, selvsagt. En jødisk påskefeiring må være en av de mest gjennomorganiserte høytidene jeg har vært borti, og jeg skal ikke kjede dere ved å ramse opp alt som foregår her, men det inkluderer blant annet å rense huset helt for all gjæret mat (inkludert erter, bønner, kornalkohol og selvsagt vanlig gjærdeig), og la barna løpe rundt i huset og lete etter de siste smulene som foreldrene har gjemt med dette for øyet. Det er slett ikke usannsynlig at "kristen" leting etter påskeegg har sin opprinnelse i at denne tradisjonen har smeltet sammen med andre tradisjoner (å ...

Nå sitter jeg altså ombord på MS Trollfjord, på vei til Molde. Vi har ikke gått ned ennå, men det er sikkert ikke lenge igjen, så jeg tenkte å skrive noen ord. Når vi må gå i båtene blir det antagelig ikke anledning, så det er like greit å få det unna, selv om livbåtene antagelig har like bra internett-tilbud som Hurtigruta.

Dette med internett er noe jeg vil dvele litt ved. Når jeg skal vurdere et sted der jeg må oppholde meg lenge er det først og fremst to ting jeg ser på, etter at jeg har sjekket at det oppfyller primærbehovene. Den første tingen er internett. Det er slående at det er små steder med formodentlig trang økonomi som har de beste tilbudene her. Steder som for eksempel Hamar Bibliotek og Lille i Ålesund tilbyr gratis trådløst nett, og kommer dermed på topp i denne kategorien. Gardermoen og lignende steder kommer noe dårligere ut, da de tilbyr trådløst nett til ågerpris, og aller dårligst ut kommer bussen og flyet og slikt, som ikke tilbyr noen ting. Hurtigruta plasserer seg her noe under Gardermoen, da de har fire pcer med internett man kan benytte for 100 spenn i timen. Ikke noe å skryte av, men de har kanskje satelitt-link og da er det vel forståelig at de vil dele båndbredden sin med Gud og hvermann.

Det andre jeg ser på når jeg skal vurdere et sted er tilgangen til kaffe. Her må det naturligvis skje en avveining mellom pris ...

Da er i grunnen påskeferien i gang for mitt vedkommende. Den begynte vel strengt tatt i går, men jeg har vært innom skolen i dag for å rydde pulten. Jeg ligger omtrent midt på treet når det gjelder rydding før ferie. Noen tar helt av, og rydder bort alle tingene sine så det ikke er mulig å se at det sitter noen der, men det synes jeg er litt drøyt. Selv bare rydder jeg bort alt som ligger og flyter. Bøker og permer og slikt får stå, det er ikke rot, men ved å rydde bort løse ark og slikt håper jeg på at vaskedamen tar seg bryet med å tørke støv i påsken. Det er ganske lenge siden sist det har vært ryddig nok til at hun har giddet. Atter andre, uten å nevne navn, passer på å slenge tre tomme godteriposer på pulten før de drar, og noen lar til og med en matpakke og en halvfull kaffekopp stå på pulten i påsken.

Huffameg. Jeg har i allefall lært av bitter erfaring at det å sette igjen kaffe ikke er en god idé. Jeg er egentlig helt notorisk til ikke å drikke opp kaffen min, og jeg blir regelmessig mobbet for dette både på jobben og på skolen. En gang satte jeg igjen en kaffeskvett i koppen min da jeg sluttet på jobben etter en sommer, og jaggu stod ikke koppen på samme sted da jeg begynte på igjen neste sommer. Klok av skade pleier jeg derfor å ...

Nok en britisk oppdager på bærtur. Men man kan ikke lage et imperium med evig solskinn og glede uten å knuse noen egg på veien. Dette er historien om mannen som prøvde å finne Nordvestpassasjen. (Og som, ironisk nok, måtte se seg slått av Roald Amundsen 330 år senere.) Nå kan man med rette unnskylde hans idioti med at han levde på 1500-tallet, og alle vet at 1500-tallsmennesker ikke visste noe som helst. Men på den annen side: Er man 1500-tallets største klovn, er man virkelig i verdensklasse!

Martin Frobisher

(1535-1594)
«Søtmat og saltmat og penger og gull!»

Frobisher var en britisk oppdager, som i likhet med en rekke andre prøvde å oppdage Nordvestpassasjen og bli rik. Etter en rekke reiser satt han igjen uten ett øre, England satt igjen med Canada, og verdens kartografer satt igjen med en masse feilaktig informasjon.

Frobisher på et kanadisk frimerke.

De fleste hadde på den tiden skjønt at det måtte finnes en sjøvei til Asia nord for Amerika, blant annet fordi typisk asiatisk drivved hele tiden kom i land på Grønland. Men ingen hadde ennå vært der. Lille Martin ble tidlig opptatt, eller rettere sagt besatt, av tanken på Kina, som hans onkel hadde fortalt ham var et digert land med uendelige rikdommer. Han brukte femten år av sitt liv på å spare opp penger til en ekspedisjon, og med litt hjelp fra velvillige adelige, kunne han i 1575 seile vest om Shetland med to barker og en litt stor sjalupp. Ganske umiddelbart ...