Påskeferie sier de. Og de har jo rett i det, men hva bør egentlig en påskeferie nyttes til? I følge en undersøkelse jeg så på nyhetene i går er det forskjellig hva folk i de ymse deler av landet forbinder med påske. På vestlandet var det fotball, i hedmark og oppland var det hyttetur med ski og på sørlandet forbinder man påsken mest med Jesu korsfestelse.


Heia Brann

Jeg er ikke fremmed for å forbinde noen av disse tingene med påsken, men akkurat i dag driver jeg med noe jeg aldri før har forbundet med denne høytiden. Jeg sitter nemlig på skolen og skriver labrapport om halveringstid for sølv. Og jeg skulle helst ha gjort noe helt annet. Spesielt er det noe forbasket skit å plotte svære grafer på logaritmisk papir. Men jeg gjør jo dette av helt fri vilje. Jeg kan enkelt utsette arbeidet til etter påske, og bare sitte og spise snop og se Poirot isteden. Klokken 18 skal jeg faktisk bort i sentrum og spille en lynsjakkturnering, så jeg klarer faktisk å rive meg løs fra arbeidet, selv om det er rasende festlig å regne usikkerheter på en million forskjellige tellinger.

Jeg vil heller tenke tilbake på gårsdagen. Søndag reiste jeg hjem til mor på Klokkarvik, og ble møtt med overveldende mengder av fetende mat og svære fat med leskende drikke. Hjemme går det meste av seg selv; klærne vasker seg selv, kjøkkenet rydder seg selv, og det blir rent og pent i huset uten at en trenger å gjøre noe som helst. Og det er alltid mat i kjøleskapet, og det dukker opp middag på bordet så regelmessig at en gjerne kan tro det er ren magi.

"Niesen min", Anne kom på besøk i går også. Moren hennes, som er min kusine, reiste til Tyskland, og tanten min som bor like ved har ansvar i påsken. Hun er 5 år gammel, og vi gikk ut i skogen og plukket kongler fra bakken. Stor stas for en femåring, men faktisk ikke så dumt for en tjuefireåring heller. Rolig og avslappende og varm vårsol i nakken. Femåringen spør om mye forskjellig, som for eksempel hvor trærne kommer fra, og jeg sier at de kommer fra frø i kongler, og vips så sitter vi og graver ned kongler i et blomsterbed.

Senere på kvelden kom amerikaneren Jeff og hans chilenske kone Sofia på besøk, og det vanket enda mer mat. Han fortalte om en gang han jobbet innen flyforskning og befant seg på et topphemmelig område. Der gikk han og vimset gjennom gangene og havnet plutselig langt under jorden og støtte på en grønn dør som ikke skulle åpnes. Han åpnet døren likevel, og fikk se et vaskeekte romskip i en liten hangar. Et romskip laget av det amerikanske forsvaret selvsagt, men det så ut som det kom fra 1995 eller noe sånt, som Jeff sa. Så man kan jo tenke på hva som skjuler seg under jorden i New Mexico i dag. Etter en stund tok Jeff frem gitaren og begynte å synge irske folkesanger.

-Arne Skodvin Kristoffersen