I dag har jeg jaggu ikke mye rart å melde. I skarp kontrast til Torstein Hyl, som er betre kledt, og med meir å melde, har jeg rett og slett ikke noe som helst på hjertet for øyeblikket, bortsett fra et slags ønske om å sove. Jeg er egentlig ikke trøtt, men jeg vet jeg burde legge meg, fordi jeg vet jeg burde stå opp tidlig å pelle med ned på skolen.

Men hey! Jeg kom på at jeg har noe å melde. Jeg lovte jo for flere dager siden at jeg skulle tenke høyt om USA og demokrati og slikt, og det kan jeg gjøre nå. Saken er jo den, at USA innfører sanksjoner mot Palestinerne på bakgrunn av et demokratisk valg, ikke på grunn av noe den valgte regjeringen har gjort. De sier jo at de ikke vil gi dem penger før de fjerner posten om å utslette Israel, men det teller ikke, for det er ikke noe de har kommet på etter valget, så folket visste hva de fikk. Altså, USA støtter kun demokratier som stemmer slik USA liker. Så hva synes vi egentlig om det?

Jeg har kommet frem til at det faktisk er et helt akseptabelt prinsipp å kun støtte demokratier man er enig med. Sett for eksempel at et eller annet land hadde stemt inn en regjering som innførte ofring av barn i gatene hver dag. Det er helt åpenbart at vi ikke kunne støttet et slikt land med penger. Forskjellen på det å ...

Jeg snakket litt med Jørgen her en dag, om dette med utagerende livsførsel. Det er jo ganske standard å høre om musikere og kunstnere som driver med slikt, og Camilla har jo skrevet flere artikler om kongelige med usunne vaner, så jeg tenkte jeg skulle se om jeg kunne grave opp noe om vitenskapsmenn med skjeletter i skapet. I denne sammenhengen bruker jeg vitenskapsmenn om personer som drev med realfag, uavhengig av kjønn. Jeg prøver ikke å si at andre ting enn realfag ikke er vitenskap, men det er litt vagt for meg hva som er forskjellen på en forsker og en forfatter i enkelte disipliner, og dessuten er det ikke særlig utfordrende å finne syfillis og skam og drikkfeldighet om man kan ta med psykologer og alt mulig slags pakk.

Det første som slo meg var at jeg burde søke opp listen over drug-related deaths på wikipedia. LIsten er langt som et vondt år, men inneholder ikke en eneste "scientist". Ingen blir vel overrasket over at "musician" er sterkt overrepresentert i forhold til antall i befolkningen, og det er også temmelig mange "pro wrestler", og en og annen "french pornographic actress", men ingen "chemist", "physicist" eller "mathematician". Jeg greide imildertid å finne en kjemiker som har brukt dop, og som snakker pent om det, nemlig Albert Hofmann, oppfinneren av LSD. Han testet både det og flere andre stoffer på seg selv, og mener det er bra saker.

"I think that in human evolution it has never been as necessary ...

Hvem kjenner ikke denne elskelige rotta med de røde kortbuksene? Siden sin debut som den første snakkende helsvarte neger på film, i suksess-blockbusteren Steamboat Willie fra 1928, har den lille rabagasten sjarmert seg inn i hjerter fra Burbank, California til det fattigste Peru. Kjent og kjær, det være seg som dampskipsjåfør, mesterdetektiv eller slapstick-aktig ablegøyemaker med sin kjære Minni og den fjollete Langbein ved sin side. Også den der latterlige, oransje bikkja, da. Og det er ikke uten grunn at alle i verden blir varm i hjerterota ved synet av denne firefingrede smågnageren: Enhver må kunne si seg enig i at for ikke å bli fortapt i den festlige, lille krabaten, må man ha et hjerte ikke bare av den gråeste gråstein, men kanskje av miltbrannpulver eller blod.

Men Mikkes popularitet og verdensry er ikke bare et fremskritt for demokrati, frihet, the American way og wholesome entertainment. Det finnes også en bakside ved denne ellers så glinsende og, tør man si, fjetrende medaljen. For i likhet med storheter som Martha Stewart, George Washington og Bill Clinton (hhv skattesvindlerske, hampdyrker og sex maniac), har også vår kjære Mikke Mus en bakside. Ja, i tillegg til å være jovial dampskipsjåfør og alt det der, har han en personlighet vi aldri fikk vite om da vi var små. En side som ble skjult for oss med enda større møye enn det der julenisse-greia og Jesus og det.

Vær så god: Den Mikke dere aldri har sett! Alle disse bildene (med tre unntak) er ...

I går kom Camilla tilbake fra en tur til Frankrike, og jaggu hadde hun ikke med gaver, deriblant en flaske calvados, eller "calva" som man sier hvis man har lindress og laid-back holdning. Jeg liker jeg å tro at jeg har holdningen, men jeg må nok jobbe litt mer med lindressen, så det heter foreløpig calvados i mitt hus. Jeg er heller ikke så tøff at jeg drikker den avkjølt. Jeg kommer faktisk til å bli en helt utmerket gammel mann. Jeg merker at jeg allerede har mange av de konservative holdningene som skal til.

Når jeg sier konservative snakker jeg naturligvis ikke om partiprogrammet til Høyre, Venstre og denslags borgerlig pakk. Dette med definisjoner av konservativ og liberal er jo faktisk et så stort problem i Norge at Kristin Krohn Devold eller Kristin Clemet skrev en artikkel om det i Dagbladet i helga. Det er jo rett og slett kjempeforvirrende. Hva er egentlig forskjellen på liberal og liberalistisk? Og hva med slik de bruker ordene i USA, der både liberal og conservative brukes som skjellsord. Men det er altså ikke politikk jeg snakker om når jeg sier konservativ. Politisk sett er jeg nok en "liberal wiener".

Men de konservative holdningene ja. Dem har jeg mange av. I allefall to. Nemlig at jeg ikke liker at naboene spiller høy musikk, særlig ikke med mye bass, og at jeg ikke liker at man kjøler eller blander ut brennevinet. Derfor drikker jeg altså ikke avkjølt calva i lindressen min, men romtemperert calvados i 1up-t-skjorten min. En konservativ mann i en konservativ t-skjorte. Men altså ikke en "right-wing nut-job".

-Tor Nordam

Jeg er i grunnen ingen tilhenger av å poste mailer som har blitt sendt fra den ene til den andre. Som regel er det snakk om ting som folk allerede har hørt, og hvis ikke er det bare en upersonlig artikkel uten noe arbeid. Men jeg hadde virkelig lyst til å dele denne mailen som jeg fikk fra søsteren min i New Zealand.

Jeg har jo jobbet med turister i mange år nå, og jeg kan godt som noen skrive under på hvor ufattelig uvitende de gjerne kan være (noe guider gjerne utnytter... ikke tro noe dere hører fra en guide - sannsynligvis lyver han eller hun grovt i annenhver setning). Vi kjenner jo alle til spørsmål som "hvor er den andre solen når det er midnattssol", som gjennom sin uvitenhet har blitt udødeliggjort.

Jeg har aldri hatt mot til å være riktig frekk når folk spør dumt. Og jeg har alltid beundret folk som tør det.

Les og le, eller ignorer den, ettersom dere vil.

The questions below about Australia are from potential visitors.
They were posted on an Australian Tourism Website and the answers are the actual responses by the website officials, who obviously have a sense of humour.
Q: Does it ever get windy in Australia? I have never seen it rain on TV, how do the plants grow? (UK).
A: We import all plants fully grown and then just sit around watching them die.

Q: Will I be able to see kangaroos in the street? (USA)
A ...

Vanligvis legges det best merke til når statsledere eller andre kjendiser driter på leggen. Det er jo da det får størst konsekvenser, dessuten driter plebeierne på leggen så å si hver dag, og skulle man lagt merke til alt det, hadde man ikke fått tid til noe annet. Men enkelte representanter for mannen i gata greier likevel å skrive seg inn i historiebøkene. Hvem husker vel ikke:

Mathias Rust

(1968-)

«Darum schickte ein General / Eine Fliegerstaffel hinterher
Alarm zu geben, wenn's so wär / Dabei waren da am Horizont
Nur neunundneunzig Luftballons»

En liste over folk som har flyktet fra Sovjetunionen i sin tid, kan gjøres lang som et jubelår. Men ikke like mange har flyktet fra Vesten og dit. Det var vel et par britiske offiserer på 50-tallet, famous nutball Lee Harvey Oswald, og den vesttyske 19-åringen Mathias Rust. Og han flyktet ikke en gang. Han bare dro dit.

28. mai 1987 satte han seg inn i sitt enmannsfly og fløy strake veien til Moskva, hvor han surret litt rundt over Kreml, og landet på Den røde plass. Nærværet av et vesttysk-registrert fly hadde allerede påkalt seg hissig oppmerksomhet, og han ble umiddelbart arrestert. Og sovjetisk politi krangler man ikke med, men dette fant han ut for sent. Avhoppere (eller kalles det tilhoppere?) ble vanligvis tatt hjertelig imot, for så å bli presset til å arbeide mot sitt tidligere hjemland, eventuelt sendt rett hjem hvis de ble funnet ideologisk utilfredsstillende. Rust, derimot, ble kort og kontant idømt fire års ...

Ah, jeg var bare sinnsykt morsom tidligere i dag. Anne Berit, Knut, Svein, Silje og jeg satt og snakket, og Anne Berit fortalte om hvordan kjerne- og strålingsfysikk, og hvordan de måtte tegne et CT-apparat på eksamen. Så sa jeg

"Tegne??! Det høres ut som en jobb for ingeniører."

Og så sa jeg

"Men vent litt... Dere skal jo alle bli ingeniører! HOHOHOHOHO!"

Og da var jeg rett og slett ekstremt fornøyd med meg selv. Jeg smiler fortsatt når jeg tenker på det. Jeg smiler også litt når jeg tenker på at jeg skal tidlig på skolen for å lære meg mer klassisk feltteori i morgen, men det er nesten et litt SM-aktig smil, hvis det finnes noe slikt.

Å lese fysikk tidlig en lørdag er egentlig akkurat som å hoppe i fallskjerm tror jeg. Man gruer seg litt først, og det er litt tungt å komme i gang, men så er det bare å hoppe i det, så er det kjempeherlig. "Hoppe i det" refererer da til det å stå opp.

Denne posten ble litt kort merker jeg, men jeg tror jeg lar det passere for i dag. Ikke engang Shakespeare skrev et langt skuespill hver dag. Hvis han da skrev noen i det hele tatt. Best å velge en mindre kontroversiell forfatter for å rettferdiggjøre min egen slapphet.

Ikke en gang Homer skrev store verker hver dag.

Men Homer var jo ikke en ekte mann. Nei, det holder ikke, jeg må finne på noe bedre.

Ikke en gang ...

Har en smultring, eller en smult-2-torus, som vi sier på Gløshaugen, en krum overflate? Hva betyr det egentlig å ha en krum overflate? Og hva med bananen? Forbered deg på et unikt innsyn i en pedantisk liten fysikers hverdag.

For oss er det ganske lett å si at overflaten på en smultring er krum. Den ser i allefall sånn ut. Men hva med en person som lever på overflaten av en smultring, kan han avgjøre om overflaten er krum eller ikke? Jeg mener han kan det. Ved slå ned en kjepp i bakken, feste et tau i den, og gå seg en runde kan han avgjøre forholdet mellom omkretsen og diameteren. På en flat overflate er dette forholdet π. På en kuleoverflate kan det være alt mellom 0 og π. Hvis du for eksempel har et tau fra nordpolen til ekvator, og går rundt jorda, vil du finne at forholdet er 2. På en smultring vil jeg tro forholdet blir større enn π, i allefall enkelte steder. Hmm, nå begynte jeg plutselig å tvile på mitt eget argument. Nuvel.

Kristian mener derimot at smultringen ikke er krum, og at dette muligens er relatert til at smultringen er identisk med et utsnitt av R² opp til homomorfi. Jeg sliter litt med å akseptere dette, og Jørgensen og jeg brukte faktisk et kvarter eller så i dag på å tegne figurer på en banan for å avgjøre om dette stemte. Vi kom ikke frem til noe, men jeg anser allikevel bananen ...

I dag på Letterman spilte de "Know your moustache styles", og det ene spørsmålet var "Hva er den viktigste grunnen til at noen menn anlegger Fu Manchu-mustasjer?". Og da tenkte jeg "Huh? Finnes det noe som heter Fu Manchu-bart?" Og det viser det seg altså at det gjør. Wikipedia har naturligvis en liten artikkel om emnet, som kunne fortelle meg at navnet stammer fra karakteren Fu Manchu, som hadde slik bart. Det står også følgende:

Fu Manchu moustaches are thought to be popular among ancient Chinese wise men, kung-fu teachers and Mongol warriors, and were popular in the United States during the 1970s.

Og det står en liste over personer som er kjent for Fu Manchu-barten sin. Jeg tar med noen av høydepunktene:

Fu Manchu (duh!)
Hulk Hogan
Ra's Al Ghul
James Hetfield
Lech Wałęsa

Så hvem er egentlig denne Fu Manchu? Det er altså en oppdiktet karakter, eller en fictional character, som de sier på engelsk, som var med i et lass med bøker, en og annen tv-serie og en rekke filmer på 1900-tallet. Han var en såkalt "master criminal", som vi ser så mange av overalt, og hans agenda var å utrydde den hvite rase. For å oppnå dette brukte han naturligvis ikke vestlige metoder som skyting, men heller typisk kinesiske metoder som dacoits og phansigars. Det er i allefall det som står på wikipedia, men så vidt jeg kan skjønne er ikke dacoits og phansigars noe annet enn to fancy navn for innleide bøller, eller hired goons som de sier på engelsk. Jeg ser derfor ikke helt hvorfor det er så skrekkelig kinesisk, men det overbeviste vel folk på 30-tallet.

-Tor Nordam

I dag har jeg vanket på gamle trakter. Ikke mine egne, men Dag sine. Jeg satt nemlig på Gunnerus og leste i dag, for å unnslippe dengingen på skolen. Nå høres jeg ut som en liten gutt som får bank av de store guttene hver dag, men det er altså ikke tilfelle. Torgar har vært veldig grei i det siste, og Jørgensen har vært på påskeferie i fire uker. Jeg snakker naturligvis om konstruksjonsarbeidet som foregår utenfor lesesalen vår.

I gamle dager (70-tallet) var det visstnok vanlig at bygningsarbeidere drakk, helst på fredager. Da sendte de en fyr på polet for å kjøpe sprit, så stakk de seg unna i et verktøyskjul eller noe, og drakk en hel masse sprit på et kvarter eller så. Så jobbet de resten av dagen, bortsett fra han ene som alltid sloknet under en hylle, men det var greit. Om arbeiderne våre drakk i dag vet jeg ikke, men de dengte i allefall ikke, så jeg satt altså isolert på Gunnerus uten grunn store deler av dagen. Men det var ikke så verst.

Jeg var faktisk også på Trond og Tores gamle trakter, nemlig HiST. Jeg drakk halv ti-kaffen der, og likte meg så godt at jeg like godt spiste matpakken der også. Jeg så ikke noe mer av bygget enn akkurat fra trappa og ned til kantina, men det så ikke så verst ut. Det merkeligste var egentlig at nesten alle lot til å være trøndere, som jeg ikke er vant til fra ...