Jeg snakket litt med Jørgen her en dag, om dette med utagerende livsførsel. Det er jo ganske standard å høre om musikere og kunstnere som driver med slikt, og Camilla har jo skrevet flere artikler om kongelige med usunne vaner, så jeg tenkte jeg skulle se om jeg kunne grave opp noe om vitenskapsmenn med skjeletter i skapet. I denne sammenhengen bruker jeg vitenskapsmenn om personer som drev med realfag, uavhengig av kjønn. Jeg prøver ikke å si at andre ting enn realfag ikke er vitenskap, men det er litt vagt for meg hva som er forskjellen på en forsker og en forfatter i enkelte disipliner, og dessuten er det ikke særlig utfordrende å finne syfillis og skam og drikkfeldighet om man kan ta med psykologer og alt mulig slags pakk.

Det første som slo meg var at jeg burde søke opp listen over drug-related deaths på wikipedia. LIsten er langt som et vondt år, men inneholder ikke en eneste "scientist". Ingen blir vel overrasket over at "musician" er sterkt overrepresentert i forhold til antall i befolkningen, og det er også temmelig mange "pro wrestler", og en og annen "french pornographic actress", men ingen "chemist", "physicist" eller "mathematician". Jeg greide imildertid å finne en kjemiker som har brukt dop, og som snakker pent om det, nemlig Albert Hofmann, oppfinneren av LSD. Han testet både det og flere andre stoffer på seg selv, og mener det er bra saker.

"I think that in human evolution it has never been as necessary to have this substance LSD," said Hofmann. "It is just a tool to turn us into what we are supposed to be."

Han er dog oppmerksom på at det kan være farlig, og er litt irritert på hippie-bevegelsen, som gjorde stoffet til noe annet enn det var ment å være.

Bortsett fra denne karen, som knapt kan kalles en misbruker, er det ikke mye rart å finne. Hvis vi vender oss mot alkohol har vi alltids ryktene om at Stephen Hawking satt mye alene med brennevin og Wagner i en periode når han raskt ble verre av sykdommen sin, men jeg vet ikke om det er sant, og han har ikke akkurat knust så mange hotellrom, så det er vel ikke noe å bråke om. Buzz Aldrin har også vært behandlet for alkoholisme, men jeg vet ikke om jeg regner han som vitenskapsmann.

Alan Turing levde jo forresten på kant med loven, ettersom han var praktiserende homofil, som var forbudt på den tiden. Ingen sa noe på dette i det akademiske miljøet, så han tenkte kanskje ikke så mye over det, men så ble han nødt til å forklare seg til politiet etter at elskeren hans hadde vært med å arrangere et innbrudd i huset hans, og da ble han arrestert for homofili, og mistet sikkerhetsklareringen sin. Han fikk velge mellom hormonbehandling med østrogen, eller fengsel, og tok sitt eget liv ikke lenge etterpå.

Selvmord er ellers ikke helt uvanlig blant vitenskapsmenn. Et lass med dyktige menn har valgt denne veien ut, deriblant Ludwig Boltzmann og Paul Ehrenfest. Felles for dem alle later til å ha vært at de har slitt med depresjoner eller manisk depresivitet, uten at dette har vært knyttet til bruk av kontrollerte substanser eller regelmessig deltagelse i orgier.

Galois får den siste plassen i denne artikkelen. Han var en ung og lovende matematiker, som ikke kom inn på École Polytechnique fordi han syntes eksaminatoren stilte dumme spørsmål. Han var en ivrig republikaner, som førte til at han tilbrakte litt tid i fengsel nå og da. Han ble arrestert siste gang 14. juli 1831, og slapp ut igjen 29. mai 1832. To dager senere ble han drept i en duell, angivelig over en sak relatert til en kvinnes ære.

-Tor Nordam