Etter 13 år med langt hår, og et par år med litt forsiktig hinting fra Camilla om at det kanskje er på tide å la lokkene falle, har jeg nå faktisk begynt å vurdere seriøst om jeg kanskje skal klippe meg kort igjen. Det er imidlertid en tung avgjørelse å ta. Klipper jeg meg nå vil jeg sannynligvis aldri gidde å gå gjennom den irriterende perioden med halvlangt hår for å få langt hår igjen, så det er ingen vei tilbake.

Fordelene er ting som at det er raskere å vaske og tørke, ulempene er ting som at man må klippe seg hele tiden, pluss at langt hår er mye kulere. Synspunkter mottas med takk.

-Tor Nordam

Jeg har tidligere beskrevet tapas som at man bare kjøper alt som ser godt ut, og setter det på bordet. I dag gjorde vi dette, bare at butikken vi gikk til var et grønnsaksmarked, som effektivt gjorde måltidet vårt til vegetar-tapas. Det er mulig jeg bare går på feil butikker i Norge, jeg vet for eksempel at det er noen innvandrerbutikker nede i midtbyen i Trondheim som har en del funky grønnsaker, og som jeg antagelig ikke er flink nok til å benytte meg av, men inntrykket mitt er at det er lettere å finne et større utvalg i grønnsaker til gode priser her i Edinburgh enn hjemme. Og det er noe med det å kunne kjøpe en bærepose med sære grønnsaker til £10 som motiverer til å teste nye ting.

Akkurat nå står Knut og Paul Anton og legger siste hånd på verket, mens jeg blogger og chiller. Jeg tok imidlertid to for laget tidligere, da jeg måtte ut igjen for å kjøpe vin, etter å ha glemt legitimasjon første gangen (se separat rant), og så en gang til for å kjøpe salt og pepper, som vi glemte tidligere.

Matlagingen er stort sett selvforklarende, så jeg nøyer meg med å poste bilder med korte kommentarer. Nå er imidlertid maten snart ferdig, og for så si som Bang sa, en gang på trelastlageret når vi hadde kjøpt burgere i lunsjen, «Dette skal bli salig godt».

Jeg nevnte tidligere at jeg befinner meg i Edinburgh, for å benytte meg av HECToR, en av Europas frekkeste datamaskiner. Men hvorfor er det egentlig nødvendig å dra til Edinburgh for å gjøre det? Maskinen står jo i en bunker utenfor byen et sted, jeg har aldri sett den en gang, og jeg kan bruke den like lett fra kontoret mitt i Trondheim som fra kontoret jeg nå disponerer i Edinburgh (forøvrig det samme kontoret jeg disponerte høsten 2009).

Svaret er todelt. Formålet med programmet vi får støtte fra, HPC-Europa, er ikke bare å gi forskere i hele Europa tilgang til de beste datamaskinene, men også å fremme samarbeid mellom forskere i ulike land. Så halve grunnen til at vi er her er å knytte kontakter. For min del handler det om å knytte kontakter med eksperimentalister som kan gjøre ekte forsøk og undersøke det jeg kan simulere.

Den andre delen av svaret er at det er ikke alltid så enkelt som å bare laste opp koden på en ny maskin og få den til å kjøre. I tillegg til det grunnleggende problemet med å parallellisere kode så den kan kjøre på flere maskiner på en gang, har man også enkle ting som å få koden til å kompilere og kjøre på en ny maskin, installere eller finne biblioteker og blablabla. Dette kan være litt av en utfordring om man må finne ut av alt selv, men som en del av opplegget får vi hjelp til disse tingene av folk ...

- Denne termosen veier 200 kilo ved bråstopp i 100 km/t, skriver Dagbladet som overskrift på en artikkel som ikke egentlig har noe med løse gjenstander i bil å gjøre. Det er så utrolig mange ting som er feil med det utsagnet, så jeg greier ikke å la det ligge, selv om jeg vet jeg burde holde meg for god til å la meg provosere av tåpelige titler i Dagbladet, og egentlig til å lese Dagbladet i det hele tatt.

For å begynne med å henge meg opp i detaljer vil jeg påpeke at vekt måles i Newton, ikke i kilogram, og i alle fall ikke i kilo. Men det er egentlig greit nok, alle forstår dette utsagnet som «Denne termosen har en vekt som tilsvarer vekten til en masse på 100 kg ved bråstopp i 100 km/t», og mange tenker antagelig ikke engang over at utsagnet kan forstås på noen annen måte.

For å gå videre, hva betyr det egentlig at en gjenstand «veier» et eller annet? Vanligvis betyr det at tyngdekraften trekker gjenstanden nedover med en viss kraft. I dette tilfellet menes formodentlig at det skal en kraft som tilsvarer vekten av en masse på 200 kg til for å holde den i ro i forhold til bilen, ved en bråstopp i 100 km/t. Det utsagnet er naturligvis bare søppel, eller i beste fall er det basert på en hel haug med antagelser.

Hva betyr egentlig en bråstopp? Betyr det at du hogger i bremsene? At ...

Nok en gang har jeg vendt nesen mot Edinburgh, denne gangen sammen med to kolleger, og med en ny bunke penger fra HPC-Europa i baklomma. Vi er nå vel installert i en nokså fet leilighet som ligger i Lothian Road, et temmelig sentralt sted. Vi har spist tapas og drukket godt øl, og nå sitter vi egentlig bare og venter på at det skal bli sent nok til at det er rimelig å legge seg. Flyet vårt fra Trondheim gikk klokken 06.10, så vi har vært oppe en stund.

Planen min for oppholdet er å svi av 300.000 regnetimer på HECToR, forhåpentligvis finne ut noe spennende, og dessuten prøve å snakke med folk og finne ut om det er mulig å ta en post.doc. i Edinburgh. Jeg skal jo helst være ferdig med doktorgraden før jul, så det begynner å bli på tide å tenke på denslags.

Ellers kan jeg melde om at det er vår i Edinburgh, og at jeg har satt igjen Camilla hjemme som hevn for artikler som denne. De obligatoriske bildene av krokus og ekorn kommer snart.

-Tor Nordam

På jobb har vi som regel kake i lunsjen på fredager. Man tar med og spanderer kake én gang i semesteret, og til gjengjeld kan man nyte kake alle de andre fredagene når noen andre har med. Et meget bra tiltak, som dessuten fører til litt ekstra sosialisering på tvers av korridorene vi vanligvis sitter i. Av en eller annen grunn var jeg helt sikker på at det var min tur i dag, så jeg tok affære i går, og bakte kaken jeg tenker på som «Fransk sjokoladekake». Jeg fikk oppskriften fra Matteus, og han fikk den fra noen i Frankrike eller noe slikt, i alle fall med en eller annen forbindelse til Frankrike, derav navnet. Oppskriften jeg brukte, som er ørlite modifisert fra den jeg fikk av Matteus, går som følger:

• 300 g mørk sjokolade
• 225 g smør
• 240 g sukker
• 140 g hvetemel
• 6 egg
• 2 ts vaniljesukker

Rør smør og sukker hvitt. Separer plomme og hvite, og rør plommene enkeltvis inn i smørsukkeret. Smelt sjokoladen og bland den inn i deigen, og bland inn melet. Pisk eggehvitene stive, og vend dem inn. Ha blandingen i en form, og stek på 175 grader i ca 22 minutter. Kaken skal være litt klissete inni når den er ferdig.

Et par tanker jeg gjorde meg da jeg lagde denne kaken i går, som forøvrig var andre gang jeg lagde den, er at det antagelig lønner seg å piske eggehvitene før man rører inn den smeltede sjokoladen, slik at deigen fortsatt ...

I dag er Fetetirsdag (eller mardi gras om man vil). Dette var egentlig aldri noe jeg tenkte noe særlig over før jeg flyttet til Storbritannia (jeg har inntrykk av at Fastelavnssøndag er mye viktigere i Norge). Men i Storbritannia kaller man altså dagen "Shrove Tuesday" eller ganske enkelt "Pancake Day". For det er pannekaker det handler om. Primært pannekaker med sukker og sitron.

Kort historisk digresjon: poenget med fetetirsdag er selvsagt at morgendagen er den såkalte "askeonsdag", den første dagen i fasten (40 dager til minne om Jesu' opphold i ørkenen, hvor han angivelig motsto allslags fristelser -- men ikke sjokolade, da sjokolade ennå ikke hadde dukket opp i den delen av verden). I løpet av fasten skulle man helst unngå mat som kom fra dyr, som kjøtt, egg og melk -- og da passer det jo godt at de to sistnevnte i alle fall kan brukes opp i pannekakelaging. Det er selvsagt knyttet til karnevalskonseptet (karneval, fra italiensk: carne levare eller latin carnem levāre, som betyr å legge bort kjøttet).

Jeg følte imidlertid ikke at jeg kunne skrive en av disse kalenderbaserte matspaltene om vanlige pannekaker, delvis siden vi med jevne mellomrom lager dem uten å måtte ty til oppskriftbøkene og delvis fordi dere sikkert allerede kan lage pannekaker og strø sukker og sitron på uten hjelp fra meg.

Jeg kikket derfor litt rundt i bokhyllen og oppdaget at Jamie Oliver hadde en spennede oppskrift på
Awesome Apple Pancakes (og ting som heter "awesome" må jo være bra).

Vi doblet oppskriften ...

Vårt standard taco-måltid inneholder minimum følgende ingredienser:

• Tortillas
• Kjøttdeig med tacokrydder
• Paprika
• Ost
• Rømme
• Tacosaus

I tillegg har vi ofte salat eller mais. Dette utgjør et nokså godt, og sånn passe lettvint måltid, men det er ikke videre spennende eller nyskapende. Man kan naturligvis ikke gå for spennende og nyskapende hver dag, men av og til må man bare gjøre en liten innsats. I dag gikk jeg derfor til innkjøp av et par ekstra ingredienser, for å se om jeg kunne utvide standarden en smule.

Agurk: Agurk funker greit på taco hvis man trenger noe grønt, men den har litt for mye væske etter min mening, og smaken er litt for svak til at den kommer til sin rett i en såpass krydret rett. Ikke en slager, men helt greit.

Avocado: I form av guacamole er det vel ikke helt uvanlig å ha avocado til taco, men jeg gjorde det litt enklere og slengte på noen halve avocadoskiver. Det gjorde seg egentlig svært bra, spesielt om man ikke tar på for mye sterkt krydrede ting, da det har en tendens til å drukne den nokså subtile smaken. Store biter kan imidlertid motvirke denne effekten noe. Avocadoen har dessuten en behagelig konsistens som jeg føler kan løfte en burrito et lite hakk. Anbefales.

Oliven: Oliven virker som er ting som burde egne seg på taco, men jeg følte at det ikke passet helt inn. Det er noe med den oljete konsistensen som gjør at den ikke blander seg med de andre ...

Når man som fysiker skal publisere sin forskning finnes det er stort antall tidsskrifter å velge mellom, men ikke alle tidsskrifter er like gode. Når man skal velge hvor man vil sende et manuskript er det flere ting å ta hensyn til. Tema er naturligvis en ting, ettersom mange journaler holder seg til et spesielt felt. Praktiske ting som kostnad* kan komme med i betraktningen, likedan kan det ha noe å si hvor lang tid det typisk tar å publisere og hvor mange sider man får ha. Og, sist men ikke minst, har vi det som kalles «impact factor».

Dette er et tall som sier noe om hvor mange siteringer en gjennomsnittlig artikkel i et tidsskrift får. Siteringer vil da si at noen andre refererer til forskningen din, som formodentlig betyr at de bryr seg om resultatene dine. Impact factor brukes dermed som et mål på hvor viktig en journal er. (For en diskusjon av hvorvidt dette er et godt mål på kvalitet kan man begynne på Wikipedia.)

Den gjeveste av de rene fysikk-journalene regnes som regel for å være Physical Review Letters. Den har en svært høy impact factor, og det er flere grunner til det. Blant annet har den strenge krav til at det skal være helt ny forskning som gir økt innsikt, ikke bare en gammel forskning anvendt på et nytt tilfelle. Materialet som presenteres skal ha generell interesse for fysikere, og være skrevet på en måte som gjør at det er tilgjengelig ikke bare for eksperter ...

Svenskene er et merkelig folk. For eksempel, når man går rundt i Stockholm ser det ut som en helt vanlig by med helt vanlige mennesker. Men så går man inn på en tsjekkisk pub (Svejk), der man blir nødt til å vente litt for å få et bord, så man kjøper en øl, og venter på noen stoler som tilfeldigvis stod i et hjørne der man også kunne henge fra seg klær. Og vips kommer det to lystige svensker som spør når vi har tenkt å komme ut av garderoben*.

Eller, man sitter og venter på flyet sitt, og følger sånn halvveis med på en TV som står der og viser STV1 eller noe slikt. Den viser et program som later til å være en svensk versjon av Norge Rundt, og temaet for en lang reportasje er at det lukter svette i en ishockey-garderobe et eller annet sted i Sverige? Javel?

Men så flesker de også til med noen gode idéer, disse svenskene. På Arlanda har de nemlig satt opp egne røykeavlukker, som rett og slett er litt store avtrekkskap man kan stå inni mens man røyker. Det jeg så hadde plass til tre personer, og da har hver person omtrent så stor plass som i en gammeldags telefonkiosk, med en liten benk til askebeger og laptop.

Inni denne boksen stod det altså tre personer og røykte. Jeg føler ikke at bildet yter situasjonen rettferdighet, siden jeg synes det ville være litt uhøflig å stille seg opp å ta ...