En supertask, eller superoppgave kunne man kanskje kalle det, er en oppgave som inneholder et uendelig antall bevegelser i løpet av et endelig tidsrom. Hilberts berømte Grand Hotel-paradoks inneholder slike. Det dreier seg her altså om uendelighet. Hilberts hotell har et uendelig antall rom, og alle sammen er opptatt. Så kommer det en gjest, og vil ha et rom for natten. Ikke noe problem, sier resepsjonisten, så flytter han gjesten fra rom nummer 1 over til rom nummer 2, gjesten fra rom nummer 2 over til rom nummer 3, osv, osv, og så putter han den nyankomne i rom nummer 1.

Hva så om det kommer uendelig mange personer som ønsker losji? Fortsatt ikke et problem. Resepsjonisten flytter personen fra rom nummer 1 over til rom nummer 2, personen fra rom nummer 2 over til rom nummer 4, personen fra rom nummer 3 over til rom nummer 6, også videre. Resultatet er at alle rommene med odde romnummer er ledige, og det er naturligvis uendelig mange. Dermed er det plass til alle.

En annen funky ting er Ross-Littlewood-paradokset. Du har en krukke, som har plass til uendelig mange klinkekuler, og du har uendelig mange klinkekuler, som er nummerert med stigende heltall. Så setter du deg tilrette ved kjøkkenbordet, med krukka foran deg. Så putter du kulene med nummer 1-10 oppi krukka. Etter 1/2 time tar du ut kule nummer 1, og putter oppi kulene med nummer 11-20. Etter ytterligere 1/4 time tar du ut kule nummer 2, og ...

Aftenposten kan fortelle at 22 prosent av de spurte i en undersøkelse blant norske muslimer «frykter at muslimske fundamentalister skal gjennomføre terroraksjoner på norsk jord». Dette betyr vel at vi har en grunn til å være redde?

Nei. 68 % av de spurte er ikke bekymret. Så hvis vår kollektive mistanke om at de alle står i ledtog med hverandre er korrekt, er vi temmelig trygge. Hva med de tjueto prosentene? De er redde for konsekvensene av en terroraksjon i Norge: Nemlig at ingen skal tørre å handle i butikkene deres, at ingen vil la barna sine leke med barna deres, at folk skal unngå dem på gaten, og at avisene skal lage enda flere slike saker som dette.

Dagbladet kritiserte denne uka palestinske sikkerhetsstyrker (i en kjempelang og mangefarget overskrift!) for å ha «rakettdrevne granatkastere og skjegg!», i en fantastisk fremmedfiendtlig artikkel hvor det ble påpekt med bekymret mine at sikkerhetsstyrkene «så kampklare ut». At sikkerhetsstyrker er bevæpnede og har skjegg, vet jeg forekommer også i Norge. At noen har lært seg det skremmende ordet «rakettdreven granatkaster» er helt uinteressant. Jeg orker ikke kommentere at en hær helst ikke bør se kampklar ut.

Og VG slo opp Mulla Mella, eller hva han het, -saken, han sykoen som stakk ned en lege på Arbeidersamfundets Plass, med en to-siders feature om alle innvandrerne som har drept noen de siste årene. En tydelig forbindelse ble trukket mellom disse drapene: At gjerningsmannen var en innvandrer.

Så hva beviser dette? At det meste er som ...

-Tor Nordam

Jepp, det er helt riktig, nå braker det løs. Kun 1 time og 36 minutter til første eksamen, som er anvendt kvantemekanikk. Spennende, spennende. En konsekvens av dette er naturligvis at jeg ikke har all verdens god tid til å skrive en lang og fin artikkel, men jeg skal gjøre det godt igjen i kveld. I mellomtiden kan dere jo lese en bok. Eller skrive eksamen, eller hva dere måtte føle for.

Oi, nå fikk jeg akkurat en god idé. Hva med at vi alle poster eksamensdatoene våre her, så kan vi le av / gi sympati til folk som har mange eksamener tett sammen, og dessuten kan vi føle at vi er mer involvert i hverandre? Jeg synes det var en knallgod idé, litt som tidligere i vår, da vi diskuterte fag. Jeg begynner:

20.05: Anvendt Kvantemekanikk
30.05: Klassisk Feltteori
03.06: Klassisk Mekanikk
10.06: Partikkelfysikk

Med unntak av Klassisk Mekanikk, som er litt kort etter forrige eksamen, føler jeg dette er nesten optimalt. Det eneste jeg egentlig har å utsette er at tre av disse dagene er lørdager, og den jævla naboen liker jo å ha fest på fredager. Og lørdager og alle andre dager før fridager forsåvidt. Det var fest et eller annet sted i nærheten i går også, med tilhørende høy bass, men det gikk veldig greit. Sovnet som en stein. Men nå må jeg nesten stikke.

-Tor Nordam

I år tenkte jeg at jeg skulle lage is til 17. mai. Andreas Viestad skrev jo om is forrige lørdag, så jeg lot meg inspirere, selv om jeg var skeptisk. Selve isen hørtes god nok ut, omtrent samme oppskrift som jeg pleier å bruke, bare at han har byttet ut flytende nitrogen med egg. Det slo meg umiddelbart som en god idé å slenge i egg, men samtidig en heller dårlig idé å droppe nitrogen. Det skulle vise seg at jeg hadde rett.

Løsningen på problemet når man ikke har nitrogen er naturligvis å putte blandingen i fryseren. Men det er ikke bare bare det heller. Poenget er jo som kjent at man ønsker å unngå iskrystaller i isen, for da blir den litt sån knasete, og føles litt feil. Det unngår man med nitrogen, fordi isen fryser så fort, og man kan røre hele tiden. Med fryseren er det ikke fullt så enkelt, fordi det er vanskelig å røre noe som står i fryseren, i allefall når man har slik pinglefryser oppå kjøleskapet, sånn som jeg har. Løsningen er å ta ut isen og røre i den hver halvtime frem til den begynner å fryse skikkelig. Da går man over til å røre hvert kvarter.

Jeg kalte fryseren min en pinglefryser, og det er ikke bare ford i den er liten, det er også fordi den er varm. Rundt 10 minus. Jeg begynte å lage is klokken 8 omtrent, og da jeg la meg klokka to eller deromkring var ...

Oppgave 12.9 fra læreboka i Klassisk Feltteori, Gravity:

Darth Vaders is pursuing some Jedi knights. The Jedi knights plunge into a large black hole seeking the source of the force. Darth Vader knows that, once inside, any light emitted from his light-ray gun moves to smaller and smaller Schwarzschild radii. He decides to try it by firing in the radial directions. Should he worry that light from his gun will fall back on him before his destruction in the singularity?

«Physics is fun» pleier Kristian å si, og når dere ser denne oppgaven skjønner dere vel at han har rett. Oppgaven er imidlertid litt merkelig formulert. Akkurat hva som menes med «smaller and smaller Schwarzschild radii» er jeg ikke helt sikker på, da jeg trodde det bare fantes én Schwarzschildradius, så jeg tolker oppgaven som at han faller innover, han er innenfor Schwarzschildradiusen, og han skyter radielt utover fra singulariteten. Hva skjer?

Vi diskuterte dette ivrig over kaffe på skolen i dag, og vi ble sånn halvveis enige om at følgende skjer: Han skyter utover. Lyset går utover, men blir stadig mer rødforskjøvet, helt til det forsvinner. Vi ble i allefall nesten enige om at lyset ikke kan snu, fordi det da på et eller annet tidspunkt må ha null hastighet, som lys, som vi vet, ikke kan ha. Han trenger altså ikke bekymre seg.

Så gikk jeg på spørretime i dette faget, der lite ble sagt, og så fortsatte jeg diskusjonen med noen andre etterpå. Så kom vi ...

Som Camilla nevnte har hun altså annektert macen min. Og når hun bruker den til å skrive eksamen føler jeg knapt at jeg kan protestere, det er jo viktige greier det er snakk om. For ikke å snakke om at jeg faktisk får gjort mye mer når jeg ikke har den med meg på skolen hver dag. Egentlig er dette noe jeg burde begynt med for lenge siden.

Det negative med at Camilla låner macen er at hun har blitt mer inne i dette med mac, og mer kvalitetsbevisst. Opprinnelig hadde jeg en plan om at når Camilla skal kjøpe ny laptop skulle jeg overtale henne til å kjøpe min, så kunne jeg kjøpe meg en ny, frekk MacBook Pro. Men den planen ser ut til å ha gått i vasken, og nå sitter Camilla og snakker om hvordan hun skal le av meg når hun kjøper en ny mac.

Nuvel. Jeg får vel tasse meg nedover på skolen, til en ny dag med andrekvantisering og fotoelektrisk effekt i fullt kvantisert strålingsteori. Det høres kanskje sært ut, men det er faktisk jævlig fett.

Forresten, en ting til. Are, du husker at vi snakket om å lage en sms-til-lynforum-dings? Koble en mobil til en server og greier, ganske enkelt egentlig? Jeg så nettopp at det finnes en mobilblogg-greie, hvor man skriver bloggen sin ved å sende mms. Jeg føler at dette bør legge press på "oss", sånn at "vi" får ordnet sms-til-lynforum ganske snart. Bare si fra om det er noe "jeg" kan "bidra" med.

-Tor Nordam

Tor har ikke skrevet en artikkel i dag.
Hvorfor, spør massene mens de vrir hendene og river seg i håret.
Det er min feil. Jeg har lagt beslag på den fine, hvite mac'en hele kvelden. Og sannsynligvis i noen timer til. For å gjøre bot for disse fryktelige konsekvensene av min prokrastinering, gir jeg dere et bilde.
Så har dere noe å kose dere med.



Kan dere egentlig bli sinte på en som tydelig har så store problemer?

Hvis dere er heldige griper han sjansen i morgen klokken sju. Mens jeg sover.

Fredagen før påske var jeg på Maxi etter trening, sammen med den ene aikidotreneren, som er fransk. Og kun kort tid etter at vi kom inn i butikken begynte han også å se ekstremt fransk ut, da han raskt fylte handlekurven sin med friske grønnsaker og mange spennende ting jeg aldri hadde trodd kunne brukes til noe. Men det å vase rundt på Maxi med kurven full av purreløk er bare en midlertidig løsning for deg som ønsker å se fransk ut. Du vil jo aldri komme deg noe sted på denne måten, så det er best om vi kommer på noe annet.

Løsningen er naturligvis å bake bagetter, for hva ser vel mer fransk ut enn å komme syklende til skolen med alpelue og en bagette på bagasjebrettet? Oppskriften på bagetter er naturligvis latterlig enkel. Det er jo bare mel, vann, salt og gjær. Men det finnes flere forskjellige fremgangsmåter, og idéen er at det er best om deigen, eller i allefall en del av deigen, får stå over natta. Jeg tar utgangspunkt i denne oppskriften, fra Andreas Viestads spalte i Magasinet. Jeg klipper og limer:

BAGETT MED STARTER

Hvis du lager en enkel starter er det lettere å få et stabilt resultat. Det tar ikke mer enn to minutter å lage starteren, men den bør stå over natta eller mens du er på jobb.

For starteren:
1 1/2 dl vann
150 g hvetemel
1 gr gjær

Rør ut en bitte liten klump gjær i vannet, rør inn ...

14. oktober 2004, en leiegård i Professor Dahls gate på Frogner: En gammel mann går frem og tilbake over gulvteppet i leiligheten sin og knytter nevene. – Dette er min big break! mumler han til seg selv og katten Eivind (12), som sover i vinduskarmen. Babloidene har nettopp kunngjort at kong Olav ikke var H7s sønn, og spurt kjendiser hvilke følger dette får for Den Kongelige Norske Arvefølge. To dager senere er den gamle mannen død.

12. juli 1919, Kristiania: John Jakob Otnes ser dagens gys. Sannsynligvis skrek han i klokkestrøken B-dur, for som litt større barn sang han i Olavsguttene, og i 1942 debuterte han som lyrisk tenor. Han spilte visstnok inn et dusin «steinkaker», og etter krigen turnerte han utenlands, hvor søramerikanerne skal ha sammenlignet mannen med Caruso – i alle fall ifølge Otnes selv. I 1956 medvirket han i den vesttyske musikkfilmen Die ganze Welt singt nur Amore, som må ha vært litt av et festfyrverkeri, kjenner vi vesttyske musikkfilmer fra 50-årene rett.

Nedtur og oppbrudd
Men så skjedde det fatale for en sangfugl: Stemmen sviktet, og Jon Otnes (som han nå kalte seg) måtte finne annet levebrød enn arier og kyrier. Snakk om «jonkrisa»! «Hva nå?» tenkte han.

Han prøvde seg hos Norges Varemesse og som handelsrådgiver for FN i Indonesia; han bekledde lederstolen hos Handelsdepartementets veiledningskontor for utviklingsland, og var dessuten generalkonsul til Albania. Men ingen av disse postene kan ha gitt samme kick eller pondus som å være fetert operastjerne. «Hva nå?» tenkte han igjen. Eller ...