Forleden dag, nærmere bestemt den dagen jeg skulle ta tog til Coventry grytidlig om morgenen (i åtte-tiden), gikk jeg alene til Waverly forbi nedsiden av Edinburgh Castle. Dette er en ganske bratt gressbakke som det er meningen at angripende tropper ikke skal kunne bruke til å innta slottet. Dere kan se deler av den på dette bildet:


Plutselig hoppet det en liten kanin ut foran meg. Det var ikke en hare, men en bonafide bunny, og jeg holdt på å forgå av søthetssjokk. Og jeg hadde ingen å dele det med. Dette gjorde også at jeg ble litt bekymret da jeg oppdaget at denne kaninen ikke var alene. Hele familien (og kaniner har jo som kjent store familier) hoppet rundt under slottet. De er imidlertid så godt kamuflert at det skal en del til for å se dem når de ikke beveger seg.

Det hører med til historien at jeg bare et par dager tidligere hadde lest denne historien om den gangen Jimmy Carter ble angrepet av en killer rabbit.

Da noen av kaninene begynte å jage hverandre innså jeg dessuten at de var mye raskere enn meg hvis de bare ville, og stirringen begynte å virke truende. Ja, jeg ble skremt bort av kaniner. Jeg tilstår det.

Fordi de klarte å skremme meg fikk jeg ikke tatt noen bilder den dagen, så da Tor kom for å hente meg tilbake til fødelandet, fikk jeg ham til å bli med tilbake en tidlig morgen (mer spesifikt i går klokken åtte), og det manglet ikke på kaniner denne gangen heller. Her er et lite utvalg av bildene vi tok: