Til tross for at jeg tidligere har uttalt meg med en viss skepsis til svak kaffe generelt, og V60 spesielt, har jeg etterhvert fått sansen for svak kaffe, og jeg har tilogmed gått til anskaffelse av en V60. Jeg kjøpte faktisk to, for jeg må jo ha en på jobb også, men den ble de andre medlemmene av kaffekollektivet med og spleiste på, så det er slik sett ikke bare min. Det betyr at vi begynner å få en ganske respektabel kaffesituasjon på jobb. I tillegg til at vi har vekt til vann og kaffe, en meget respektabel kvern, presskanne, aeropress (også med metallfilter, for den som liker denslags), og nå også V60 har vi en relativt velfungerende innkjøpsordning som sørger for at vi til tider har opptil fem forskjellige bønner å velge mellom.

Slett ikke verst, om jeg skal si det selv, men, som ordtaket sier, mye vil ha mer. Etter at V60en hadde kommet på plass oppstod det straks en diskusjon om hva som burde være neste innkjøp. Mokkakanne ble nevnt, og kaffebryggerommet vårt (tidligere kjent som Ben's Scrum Café & Grill Bar, nå bare kafferommet) har en kokeplate, så det kan funke fint. En av mine kollegaer mente at en fancypants hellekanne er den neste naturlige investeringen, mens jeg heller mot en pen serveringskanne, så det blir lettere å brygge V60 til to kopper i slengen. Chemex kommer nok i hus før eller senere, vakumbrygger har vært nevnt og det aller kuleste hadde selvfølgelig vært om vi kunne fått en slik diger kald-drypp-brygger i tre, messing og glass. Det blir spennende å se hva fremtiden bringer av upraktisk utstyr for å tilberede kaffe.

I denne sterkt forsinkede artikkelserien planlegger jeg å gå gjennom alle programmene til partier som står i fare for å få noen inn på Stortinget. Sist jeg gjorde dette begynte jeg til høyre, med Fremskrittspartiet og Demokratene. I år dropper jeg Demokratene til fordel for Miljøpartiet De Grønne, og det er nettopp der jeg har tenkt å begynne i dag.

Miljøpartiet De Grønne, heretter kalt MDG, har hatt en ganske imponerende oppsving de siste årene, og står i følge flere meningsmålinger i det siste på kanten av sperregrensen. I motsetning til SV, Senterpartiet, Venstre og KrF synes de dette er en positiv ting, siden de er i ferd med å krysse sperregrensen på vei oppover, mens de andre er på vei nedover. Skulle MDG få over 4% av stemmene kan de få inn ca 10 personer på Stortinget, og det ville jo egentlig være en ganske ny og spennende ting i norsk politikk. Til tross for at jeg meldte meg inn i SV tidligere i år har jeg faktisk vurdert å stemme MDG i år, men det er flere ting som gjør at jeg tenker meg om, og en av dem er at jeg ikke vet nok om resten av politikken deres. Derfor, til partiprogrammet!

Miljøpartiet De Grønnes arbeidsprogram 2013 er et dokument på 71 sider, og gir et greit førsteinntrykk. Pent oppsett, ikke noe dill, kanskje litt lange linjer, og som vanlig foretrekker jeg blokkjustert tekst. De åpner dessuten med følgende tekst, midtstilt på en egen side:

Miljøpartiet De ...

Jeg starter stort sett hver dag på jobb med litt parallellisering. Jeg sparer fort noen minutter på dette, så det er viktig å kjenne til slike teknikker, for noen minutter om dagen blir mange timer i løpet av et år. Eller i allefall noen timer. Et minutt om dagen blir vel omtrent tre og en halv time i løpet av et år. Nuvel.

La oss analysere problemet, som i mitt tilfelle er å lage en presskanne med kaffe. Det er en prosess som involverer flere steg, der de viktigste er:

1. Veie opp kaffe (20 sek)
2. Kverne kaffe (20 sek)
3. Tømme kannen for gammel grut (20 sek)
4. Koke opp vann (2 min)
5. Putte kaffe i kannen (10 sek)
6. Putte kokende vann i kannen (10 sek)
7. Trekke kaffen (3 min)
8. Presse ned filteret (10 sek)

Noen av disse tingene må gjøres i en spesiell rekkefølge for optimalt resultat, mens andre kan gjøres i parallell. Jeg har forsøkt å estimere tiden hvert av disse skrittene tar, og hvis vi begynner med å tenke oss at vi gjennomfører dette sekvensielt kan vi tegne følgende diagram:

Det finnes andre måter å gjøre dette på, for eksempel er det ikke så viktig om man renser kannen for gammel grut før eller etter at man veier opp ny kaffe. Det er imidlertid essensielt at man for eksempel koker opp vannet før man putter vannet i kannen. Her er det med andre ord rom for parallellisering, men vi må passe på synkroniseringen.

Når jeg lager kaffe alene blir ...

Det faller meg generelt ikke naturlig å ha sterke meninger om store sportsarrangementer. Hvis det er noe du har sittet og ventet på, er dette øyeblikket. Følg med.

Russland skal arrangere OL i 2014. Gudene vet hvordan det gikk til (skjønt jeg har mine mistanker). Norge bør ikke delta.

En homofil 23-åring døde i mai etter å ha blitt torturert av vennene sine. Han ble slått, brutalt voldtatt med ølflasker og forsøkt påtent før de knuste hodet hans med en 20-kilos stein. Under en måned senere skjedde det igjen. Og igjen og igjen. Samtidig har Russlands Duma forbudt det de kaller "propaganda for utradisjonelle forhold", noe som gjør det ulovlig å fortelle noen under 18 år om homofili, og i praksis vil gjøre det umulig å kontre disse typene hat-kriminalitet på fornuftig vis. (PinkNews har laget en liste over 20 slike nyhetssaker fra Russland.)

Det er uklart om lovene som forbyr "homofil propaganda" vil gjelde utøvere og besøkende i forbindelse med lekene (Kremlin gir motstridende beskjeder, og sportsministeren gikk forleden ut og sa at det forventes at besøkende følger loven; Russland har allerede forbudt Pride House, som først ble introdusert i Vancouver) -- men det er virkelig ikke poenget. Om man arrangerte OL i Sør-Afrika under Apartheid, ville det da være greit, såfremt man ikke praktiserte Apartheid inne i OL-landsbyen? Var OL i Berlin akseptabelt, siden Jesse Owens fikk være med?

Stephen Fry, i et strålende åpent brev til David Cameron, går inn for en britisk boikott av lekene. Norge bør ...

Jeg har lenge følt at jeg burde se nærmere på deler av Vestlandet, og gjerne litt oppi fjellheimen midt i landet, pluss at jeg har hatt lyst til å besøke Bakeriet i Lom en stund, så mamma og jeg tok en liten biltur i går. Vi startet friskt med å rekke ferga til Åfarnes med omtrent ti sekunders margin, kjørte gjennom Åndalsnes og tok første til høyre opp Trollstigen. Ganske flott, egentlig, og jeg tror jeg kunne tenke meg en sykkeltur opp der ved en senere anledning. Ganske slitsomt, antagelig, men jeg tipper det er ganske fint å bare cruise ned til Valldal. Og neste gang skal jeg huske å ta med kontanter, så jeg kan kjøpe jorbær på vei nedover dalen.

Normalt hadde vi kanskje sett oss litt rundt i Valldal, men målet var å spise lunsj i Lom, og klokken begynte allerede å nærme seg lunsjtid og vel så det, så vi kjørte videre og tok ferge fra Linge til Eidsdal. Eidsdal så i grunnen ut som et trivelig sted, kanskje en kandidat for Plan B? Det er i grunnen mange av disse bygdene som essensielt er noen få hus nederst der en eller annen dal treffer fjorden, omgitt av digre fjell på alle kanter, som ser ganske flotte ut, så kanskje man kunne prøve seg litt frem. Leie et hus for et år eller noen måneder, skrive litt på en bok eller noe, og generelt oppføre seg som en eksentrisk tulling fra byen.

Geiranger, som så ...

«Her er det klart at opptil flere ikke kjenner sin Austen», skriver Morgenbladet i en liten notis som gjengir poenget fra en litt større notis i The Guardian fra uken før. Etter min mening demonstrerer Morgenbladet her at de er blant de som ikke kjenner sin Austen ved å omtale Caroline Bingley som heltinnens erkerival. Det er fra ganske tidlig i boken åpenbart for alle, bortsett fra Caroline Bingley, at Mr. Darcy ikke har noe særlig til overs for henne. Det er mulig Caroline Bingley tenker på Elizabeth som en rival, men det motsatte har jeg ikke noe tro på.

Uansett, sitatet på den nye £10-seddelen, «I declare after all there is no enjoyment like reading!», stammer altså fra Caroline Bingley, som avskyr å lese. Slik jeg ser det utgjør ikke dette et problem i det hele tatt. Det er ganske tydelig at alle, inkludert fortelleren, mener Caroline Bingley er tett i pappen, og at man ikke bør ta det hun sier alvorlig. Austen selv likte formodentlig å lese, og ettersom sitatet må leses gjennom doble ironibriller mener jeg det er et utmerket valg. Det viser at Austen likte å lese, at hun ikke likte folk som ikke likte å lese, og at hun lo av folk som lot som om de likte å lese for å imponere folk som likte å lese selv om de selv ikke likte å lese. Enkelt og greit.

He is not black and he is not a woman; but neither is he fucking twelve. (Although he is Twelve!) I am quite giddy with the news that Peter Capaldi is the new Doctor. (!!!!!! -- I feel this warrants multiple exclamation marks.)

Peter Capaldi is lovely. In so many ways. For the first time I find I am not even a little worried in the face of a new regeneration. There is no way this will not work. The voice, the face, the gangliness (it is now a word), the glorious accent (please God, let them keep it). The ability to cover both comedy and drama. I can't wait.

And before you ask, I am well aware that the Doctor cannot be a Malcolm Tucker clone. That would be Bad. In part because Doctor Who is, nominally at least, a children's show, and I doubt most people want 7-yearolds to be that ... creative in their use of language; but mainly because the Doctor is nothing like Tucker, apart from the devilishly clever plans and the uncanny ability to show up out of nowhere, of course. The Doctor is fundamentally an anarchist; Tucker is an authoritarian (and quite mean).

Still, let's take a moment to Marvel:



But this is also the man who played the Angel Islington in Neverwhere, and who was lovely in the beautiful Haunted Hogmanay (and everything else he has ever been in). And Capaldi is not new to Doctor Who, either. He was in "The ...

Etter lett gruppepress på jobb har jeg bukket under og registrert meg på det jeg antar er ytterligere et av disse sosiale mediene som får så mye oppmerksomhet for tiden. Det totale antallet sosiale medier jeg deltar på (i?) kan dermed være så høyt som fem, kanskje seks, eller kanskje bare ett. Uansett, det nyeste skuddet på min sosiale stamme er Untappd. Det høres ut som om det kunne hatt noe med Magic: The Gathering å gjøre, men det dreier seg om øl.

Det er rett og slett så enkelt som at man kan registrere at man drikker en øl, og så kan vennene dine se dette, og gi en «Toast» hvis de føler for det. Høres litt fjasete ut, spør du meg, så jeg holdt igjen en stund, men så innså jeg to ting: For det første er dette en ypperlig måte å føre en oversikt over ulike øl jeg har smakt, og siden man kan gi karakter og kommentar kan jeg dermed lettere oppsøke øl jeg liker og styre unna øl jeg ikke liker, og, for det andre, det hele er naturligvis en konkurranse om hvem som drikker mest sært øl. Det høres kanskje ikke helt sunt ut når man sier det på den måten, og det er nok best å ikke la konkurranseinstinktet ta helt overhånd, skjønt man kan jo dele en flaske med venner og på den måten komme igjennom ganske mange øl uten at mengden trenger å bli så stor.

En utfordring har vist seg ...

Jeg har pleid å tenke på elbil som en litt tøysete ting. Ok, den bidrar mindre til forurenset luft i byen og den bråker mindre, men du flytter fortsatt rundt på et og et halvt tonn stål for å flytte deg selv. Å flytte så mye ekstra masse krever energi, og det meste av energien i verden kommer fra kull. Så i fremtiden, når vi har solceller i Sahara, offshore vindparker og fusjon og jeg vet ikke hva, da vil det være en god idé å kjøre elbil. Enn så lenge er det bare et lite hakk mer etisk enn å kjøre vanlig bil, og det er fortsatt ikke spesielt etisk.

For et par uker siden diskuterte jeg imidlertid elbil med min onkel, som sykler til jobben og er opptatt av byluft-situasjonen i Bergen (det hadde jeg også vært, om jeg hadde bodd i Bergen og syklet til jobb), og han vurderer en elbil. Et av argumentene han brukte var at den er mye billigere i drift, altså det koster mindre å kjøre en mil med elbil enn med bensinbil. Hvordan det er med vedlikehold og slikt vet jeg ikke, men tatt i betraktning at en elektrisk motor essensielt består av to kulelager og en rekke dingser som aldri kommer i kontakt med hverandre tipper jeg det ikke er så verst. Uansett, jeg satte meg ned og kikket litt på tallene.

Tesla Model S er muligens den frekkeste bilen verden har sett, og det har vært skrevet og vil sikkert ...

Jeg har blitt spurt om å forklare det tilsynelatende paradokset kjent som «Akilles og skilpadden». Det har sikkert mange navn, og opptrer sikkert i mange sammenhenger, så for å gi en kjapp oppfrisking gjengir jeg en variant jeg likte godt. Fritt etter hukommelsen, naturligvis, men det spiller ingen rolle siden det uansett bare er tull & tøys.

En soldat er på vei til Roma, og stopper ved et veikryss for å spørre en gjeng filosofer om veien. «Ah», svarer den ene filosofen, «men du vil aldri nå frem til Roma. Først vil du gå halvparten av veien, så vil du gå halvparten av det som er igjen av veien, og så halvparten av det igjen, og slik vil du komme vilkårlig nært, men aldri helt frem.» De andre filosofene humret i skjegget, klappet ham på skulderen og mente det var et bra svar.

Soldaten flekset spydarmen, og svarte «Hvis jeg kaster mitt pilum mot brystet ditt vil det aldri treffe. Det vil først gå halvparten av veien, så halvparten av det igjen, ogsåvidere, og slik vil det komme vilkårlig nært, men aldri treffe.» Og slik hadde det seg at soldaten fikk vite veien likevel.

Som både filosofen og soldaten i historien vet vi at ressonementet hans naturligvis ikke holder i virkeligheten, men som med andre paradokser kan det være vanskelig å sette fingeren på hvorfor. Heldigvis har vi matematikk til å hjelpe oss med slike ting.

La oss anta at soldaten marsjerer med en konstant fart på 30 stadia per ...