Etter flere år med et visst nivå av irritasjon over kjøkkenet vårt, hovedsaklig relatert til mangel på oppvaskmaskin og lite benkeplass, har vi bestemt oss for å ta noen grep. Slik jeg ser det er det to mulige løsninger på problemet, enten å flytte, eller å bygge om kjøkkenet. Siden jeg avskyr å flytte, og egentlig trives ganske godt med leiligheten vår på de fleste andre måter, har vi bestemt oss for å bygge om kjøkkenet.

Å bygge kjøkken virker som en spennende utfordring, og jeg har allerede tatt de første viktige skrittene, nemlig å investere i dyrt verktøy fra Bosch, av det blå slaget. Jeg rettferdiggjør dette overfor andre ved å vise til at dette er kvalitetsverktøy som kommer til å vare livet ut. Overfor meg selv trenger jeg ikke slike unnskyldninger. Jeg har hittil brukt min nye borhammer til å henge opp én lampe, og gleden ved å borre i betong med en ordentlig borhammer, sammenlignet med en drill med slagfunksjon, var alene verdt 4500 kroner. Jeg regner derfor med at å henge opp kjøkkenskap på betongvegger kommer til å bli en sublim nytelse.

Å henge opp kjøkkenskap på gips og stålstender ser jeg derimot for meg kan være et lite helvete. Både folk jeg stoler på (gamlesjefen min fra lageret) og folk jeg ikke stoler fullt så mye på (fyren på Ikea) forsikrer meg om at det går bra, men jeg ser likevel på dette som en utfordring jeg ser frem til å takle. En utfordring jeg ...

Jeg må tilstå at jeg mange ganger har akket meg over momsfritaksgrensen på 200 kroner. Spesielt har jeg ergret meg de gangene jeg har bestilt ting til under 200 kroner for så å oppdage at porto brakte det over, og at tollbehandlingsgebyret koster mer enn momsen faktisk gjør. Det hender at jeg da har latt falle ord om en utdatert momsfritaksgrense.

Men.

Som vanlig når jeg tror jeg er enig med Høyre og FrP viser det seg at jeg ved nærmere ettertanke nok tar feil. Jeg har jo visst det en stund, som gammel frihandelsmoststander: Det er for eksempel en (forkledd) miljøsak, da toll og moms i større grad oppfordrer til å handle mer lokalt og dermed kutte ned på transport av varer. Dette blir desto viktigere i en verden hvor vi har så stor tilgang til internasjonal netthandel. Jeg vet det, for jeg er en kjempesynder i så måte: Det er ikke moms og tollbehandlingsgebyr på bøker, og ViaLibri spenner den vide verden.

Jeg leste i tillegg en artikkel på NRK i dag om hvordan vi risikerer at nisjebutikkene vil forsvinne, og det er jo enda en av mine kjepphester. Gud forby at vi blir sittende igjen med valget mellom Amazon og Hennes og Mauritz (skjønt jeg tviler ikke på at det er en FrPers drømmeverden). Og her kommer vi endelig til grunnen til at jeg sitter og skriver et blogginnlegg før jeg i det hele tatt er ferdig med frokosten.

Svaret til Forbrukerrådet irriterer meg grusomt:

– Det er ...

I forrige uke holdt jeg en ekte forelsning, for første gang på en stund. Han som vanligvis foreleser kvantemekanikk for fysikkstudentene er bortreist, så han spurte om jeg kunne være vikar og gi dem en introduksjon til Python, Eulers metode og Monte Carlo-integrasjon, og ellers legge opp forelesningen slik jeg følte for. Jeg takket naturligvis ja, og nå er jeg nettopp ferdig. Det er ikke helt greit å si hvordan det gikk, studentene nå til dags gir ikke så veldig mye feedback underveis, men jeg fikk applaus til slutt så jeg tror jeg sier meg fornøyd.

Monte Carlo-simuleringer er et uttrykk enkelte liger å slenge rundt seg. Hva det betyr kommer helt an på hvem du snakker med, da mange bruker dette om spesifikke varianter, men helt generelt er Monte Carlo-simuleringer en eller annen beregning som bruker tilfeldige tall. Dette kan for eksempel være nyttig når man ser på tilfeldige prosesser, hvor man ønsker å kjøre en simulering mange ganger og ta et eller annen gjennomsnitt, men det kan også brukes til ting som ikke nødvendigvis har noe med tilfeldigheter å gjøre. Et eksempel er Monte Carlo-integrasjon.

Integrasjon går, sånn omtrent, ut på å finne arealet under en kurve. Dette kan man ofte gjøre med papir og blyant og ren matematikk, men av og til er det enklere, eller til og med nødvendig, å ty til numeriske metoder. La oss ta et eksempel:

Sett at vi ønsker å finne arealet under kurven gitt av \(f(x)=x^2\), fra 0 ...

Jeg satt på et møte med folk på NTNU i dag, da nyheten om at Moser & Moser hadde fått Nobelprisen tikket inn. Det ble straks entusiastisk stemning, siden dette er den første ekte Nobelprisen til Trondheim. Lars Onsager og Ivar Giæver hadde begge gått på NTH, men utvandret begge til USA lenge før de fikk Nobelprisen. Moserne, derimot, har jobbet på NTNU i en årrekke og bygget opp et sterkt forskningsmiljø og gode greier, så dette er utvilsomt en pris for arbeid utført ved NTNU.

Diskusjonen gikk deretter over til å dreie seg om hvorvidt dette vil ha en innvirkning på NTNUs posisjon på ulike rankinger. Vi får kanskje svaret på det neste år, men jeg sjekket et par av de vanligste rankingene. Shanghai Ranking of Word Universities, som i følge denne artikkelen i The Telegraph er en ranking designet for å undersøke om kinesiske universiteter hevder seg i verdenseliten i naturvitenskap, lar antall Nobelpriser og Fieldsmedaljer utgjøre 20% av den totale poengsummen. Times Higher Education har ingen kriterier som går direkte på Nobelpriser, men 19.5% av poengsummen er basert på en spørreundersøkelse som går på folks inntrykk av forskningskvaliteten ved institusjonen, og det er jo slikt som kan bli påvirket av priser og oppmerksomhet.

Uansett, alle var enige om at det var en god nyhet, og det ble bestemt at man burde gå en tur på pub for å feire. Det ble til slutt ikke så mange av oss, men Camilla, Silje og jeg, og en av ...

Det blir litt mange baderelaterte poster om dagen, eller snarere litt få andre poster, men dere får bare bære over. Jeg er sikker på at jeg kommer til å se tilbake på dette om fem år, og tenke en av to ting. Enten

Ah, det var tider, den gangen jeg opplevde vinterbadingens gleder for første gang. Den som kunne vært ung igjen.

eller

Ah, lol. Tenk at jeg trodde jeg kom til å holde ut hele vinteren. Ungdommens hovmod, ogsåvidere. Den som kunne vært ung igjen.

Vi har til tider vært ganske mange som har badet på fredager i lunsjen, jeg tror muligens vi var over ti stykker her for noen uker siden, og det er jo ikke så verst. Det er over 15% av de som jobber i min sektor. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at vi har hatt litt frafall. En som falt fra ganske tidlig gjorde det jeg ser for meg er en klassisk tabbe blant vinterbadere, nemlig å dra på ferie til Middelhavet. I rettferdighetens navn må jeg nesten nevne at han faktisk kommer fra Middelhavsområdet, så det å dra hjem til gamlelandet i ferien er jo en helt rimelig ting å gjøre, men det fikk altså konsekvenser. Etter fire uker med bading i faktisk varmt vann virket nok ikke 14-grader-og-varmt-for-årstiden like varmt lenger.

Jeg holdt nesten på å gå i fella selv. Jeg badet tirsdag 16. september, da mener jeg å huske det var 12.5 grader i vannet, men ...

Jeg har vært uvanlig slapp til å blogge i det siste, noe som stort sett skyldes at jeg har brukt store deler av fritiden min på tverrfaglig samarbeid. Litt som det vi burde gjort i Eksperter i Team, egentlig, hvis det faktisk hadde vært lagt opp på en slik måte at to personer kunne bruke sin ekspertise til å løse et sammensatt problem som begge var interesserte i, heller enn å ta fem tilfeldige personer som alle måtte prøve å finne noe de kunne bidra med til et uklart problem ingen hadde noe forhold til.

I går holdt Camilla og jeg et foredrag, sammen, på en konferanse om The Mystery of Edwin Drood, som var den siste boken til Charles Dickens. Faste lesere vil kanskje huske at han publiserte denne boken (og mange andre) i månedlige deler, og at tre var publisert og tre til (av 12 planlagte) ferdig skrevet, da han døde i 1870. Faste lesere vil videre huske at Camilla skrev doktorgrad om denne boken, og så blant annet på de mange avslutningene som har dukket opp siden. Spesielt interesserte lesere har kanskje også fått med seg at det finnes en bok, The Mystery of Edwin Drood, Part the Second, som kalles «The Spirit Pen Completion» og som angivelig ble skrevet av Charles Dickens selv, posthumt, via et medium.

Eksperter i Team kommer inn i bildet ved at jeg bidro med en liten porsjon «digital analyse». Digital Humanities er jo veldig i vinden for tiden og greier, og ...

Lite ante jeg, da jeg den 13. juli tok mitt første utendørs bad på mange år, i Øverlandsvannet i Molde, at det skulle bli starten på noe stort. 25. juli tok jeg og en liten gjeng kollegaer et lunsjbad på Sjøbadet, og siden da har vi badet i snitt mellom to og tre ganger i uken. Perioden vi nå har vært gjennom er naturligvis den varmeste på året, så det er ikke så voldsomt imponerende så langt, men jeg må si at jeg merker at jeg begynner å venne meg til det, så jeg håper jeg kan holde ut en stund til. I juli var det 17-18 grader i vannet utenfor Sjøbadet, kanskje mer, nå er det nede i litt under 14 grader, men det blir angivelig 3 grader i vannet på det kaldeste og jeg ser for meg at det kan være ganske utrivelig.

Sjøbadet, derimot, er et skikkelig trivelig sted. I tillegg til trapp, stupetårn og flåte har de også et passe stort område med benker og bord og greier der man kan sitte og spise, og når det er fint vær tar vi gjerne med oss lunsjen. Det er levegger i alle retninger, så det er veldig lunt og fint og gode greier. I tillegg er det garderrober med dusj, og i tilknytning til garderobene er det separate områder for nakensoling. Når vi kommer dit i lunsjen sitter det ganske ofte en eller annen eldre herre og leser en ...

Mole, to me, is magical and somewhat mysterious. I had heard of it, but the first time I actually ate it was in a wonderful restaurant in Santa Cruz, called Chocolate, where all dishes were made with ... you guessed it.

I have tried it elsewhere since then, but nothing has ever quite lived up to that first moment of magic, in part because the mole in Santa Cruz was served with corn bread and a delicious salad with pumpkin seeds and coriander. I have hesitated to try making it myself because it requires so many ingredients and (supposedly) so much time. In the final analysis, the ingredients pose the main problem. Trondheim simply does not have a reliable, good selection of South-American ingredients (something I have struggled with when making carapulcra, as well). This is especially a problem when you get to chili peppers.

Mole requires a wide range. One recipe I encountered suggested the ancho, pasilla, mulato and chipotle. Another substituted the guajillo for pasilla and mulato. We were fortunate enough to find chipotle quite easily, but it took me ages to finally track down the ancho and the guajillo. Do not (do NOT) just buy "red chili". You want one (or four) that have a fairly strong flavour, but which will not burn your tongue off.


At any rate, I read up on moles and all the different recipes of the internet, and here is my (somewhat hodgepodge) attempt at the dish.

First, make chicken stock. So many ...

For tiden er jeg omgitt av mennesker som forteller meg at jeg bør skaffe meg en landeveissykkel. Eller, det er kanskje riktigere å si at min onkel i Bergen, og tre av mine kollegaer sier at jeg bør skaffe meg en landeveissykkel. Det er så morsomt å sykle på, sier de. Man bare flyr gjennom landskapet, legger de til. Og så snakker de om hvordan de syklet 150 kilometer forrige lørdag, og hvor fantastisk det var.

Jeg tror åpenbart på at det er lettere og antagelig også morsommere å sykle på en landeveissykkel, spesielt på landeveien, men en ting jeg har festet meg ved er at flere av dem påstår at forskjellen er spesielt stor i oppoverbakker. Man bare ler i oppoverbakkene, fordi det er så morsomt, sa onkelen min. Sånn omtrent i allefall. Og det har jeg problemer med å se for meg. Som fysiker ser jeg naturligvis for meg at jeg kan ressonnere godt om et hvilket som helst problem bare ved å ta hensyn til de tre første effektene jeg kommer på. Motstanden man møter når man sykler opp en bakke består derfor primært av tre ting. Rullemotstand, luftmotstand og økning i potensiell energi.

Rullemotstand har med dekkene å gjøre, og den er åpenbart mindre på en landeveissykkel siden dekkene er smale og har et helt latterlig trykk. Rullemotstanden er uavhengig av farten, tror jeg, så det betyr at man må bruke like mye energi på å motvirke rullemotstanden for hver ...

I keep applying for jobs. It has been a constant of my life since before I finished my PhD. While I have been employed most of this period, my contracts have ranged from one year to four months, to part-time, and so I cannot rely on staying employed without applying for jobs constantly.

Even when I am offered a job, I keep applying for jobs until I have a signed contract in my hands, because such offers have been overturned in the past. And once I do have a contract, it is generally for such a short period, and the application process in academia so long, that the work on new applications starts again immediately.

Now, you could legitimately question how academia is helped by young academics using so much of their time on job applications instead of actual research in what could (otherwise) be some of our most productive years. And I could go on at length about that, but it is not my topic today.

Today, I handed in an application to a Norwegian higher education institution which shall remain unnamed because I would like to be offered the job. And before I get to my point, I will say one thing for applications to Norwegian institutions: they all use the same system, which you will recognise as a miracle if you have tried applying for jobs in the UK, where every university seems to stake its pride on having invented a new and more convolutedly strange online ...