Jeg skulle akkurat til å begynne denne artikkelen med «Da har jeg altså...», da jeg fikk en sterk følelse av at det var en litt for velbrukt åpning. På den annen side kunne jeg ikke komme på noen konkrete eksempler på bruk av denne åpningen. Derfor tok jeg for meg arkivene, som poster de første fem-sju linjene av hver artikkel i en måned, og slik kunne jeg raskt fastslå at siden september har jeg kun startet en artikkel med ordene «Da har...». Så vet du det.

Det var forresten denne artikkelen. Huffameg som tiden flyr.

Da har jeg altså fått opp bokhyllen min, og jeg har møtt en av de andre som bor her. Det så en stund ut til å bli en sånn skrekkfilm greie, for når jeg kom hjem i sted så jeg at noen hadde vært på kjøkkenet og flyttet på noe, men det var ingen hjemme. Jeg så for meg at jeg kanskje kom til å bo her til sommeren uten å treffe de andre, men plutselig kom det en fyr inn døra. Han ga meg en innføring i skap-reglene og slikt, som er bra, for jeg misliker folk som bryter skapreglene. En-hylle-hver-i-kjøleskapet-regelen for eksempel. Sånn som når jeg kommer hjem fra butikken og finner hyllen min stappfull av grønnsaker. Og særlig når det er så fullt i resten av kjøleskapet at jeg egentlig ikke kan putte dem noe annet sted heller. Argh!

Han ga meg dessuten passordet til nettverket, så nå har jeg internett også. Slett ikke verst. Dermed er jeg bortimot helt installert. Det eneste som mangler nå er sånne ting du alltid har, og ikke tenker over. Sånn som olje, Q-tips, krydder, te, mel og sikkert flere andre ting jeg ikke kommer på. Og pute. Jeg glemte å ta med pute. Mobillader glemte jeg forresten også, men vi vet jo fra før at strøm er strøm, så det er ikke noe problem.

Jeg har forresten tenkt å legge opp noen bilder av kåken, men først må jeg ta noen bilder, og før jeg gjør det akter jeg å sove. Takk og god natt.

-Tor Nordam