Da er jeg altså nok en gang i Trondheim. Akkurat nå sitter jeg på kjøkkenet til Torgar. Jeg skriver artikkel, Torgar lager pizza, og telefonen til naboen ringer, uten at han later til å bry seg. Antagelig fordi han ikke er hjemme.

Dagen i dag startet litt i tidligste laget. Vi stod opp klokka åtte, og jeg uffet og oiet meg litt over smerte i armer og ben. Jeg var nemlig på trening i går, for første gang på lenge. Spenningen steg imidlertid raskt. Rundt halv ni gikk jeg ut og nedover mot Lucas, og rett nedi bakken her traff jeg en svenske med stor sekk og middels stor hatt. Jeg tok ham med tilbake til Torgar, og så spiste vi en solid to-timers frokost mens vi hørte røverhistorier fra Australia. For de som ikke har møtt ham ennå kan jeg rapportere at Matteus later til å ha fått kun små skader av oppholdet i utlandet.

Dessverre later han ikke til å ha gjort seg helt ferdig med midtlivskrisen sin ennå, for han snakker fortsatt med iver i blikket om å reise rundt på syke steder som Spania, Sør-Amerika og Skottland. Vi vurderer seriøst å pakke ham i krympeplast og oppbevare ham på lesesalen så han ikke skal stikke av igjen.

Formålet mitt med turen hit var imidlertid ikke bare å møte Matteus, selv om det naturligvis ville vært nok. I januar skal jeg begynne på mastergrad i fysikk her i Trondheim, og i den forbindelse trenger jeg å finne meg et sted å bo. Planen er å flytte inn i kollektivet til Jørgen når det blir ledig der i sommer, men jeg trenger fremdeles et sted å bo frem til da. En kort stund så det ut til at dette skulle ordne seg knirkefritt. Torgar kunne nemlig fortelle at en av hans kjøkkennaboer flytter ut om ikke så lenge. Jeg løp til SiT for å sikre meg den hybelen, men Akk!, det var allerede sendt ut et tilbud på den, med svarfrist 21. desember. Det betyr altså at om den personen som har fått tilbudet takker nei går tilbudet til meg. Men jeg skulle gjerne ha fikset hybel før den 21., så jeg lette videre. Nesten umiddelbart fikk jeg vite at en person på kjøkkenet til Silje og Lena skulle flytte ut, og enda en gang løp jeg til Sit. Jeg har riktignok alltid snakket stygt om Moholt, og jeg er utrolig skeptisk til å bo der, men på kjøkkenet til Silje og Lena vet jeg i alle fall at to av tre personer ikke spyr på kjøkkenet, og det er jo bra. Dessverre fikk jeg vite at den hybelen allerede var utdelt og skrevet kontrakt for.

Jeg har derfor sendt litt mailer og ringt litt rundt, og jeg har sett på to mulige hybler. Jeg kikket på en i går, i et hus oppe på Dragvoll. Dragvoll er naturligvis fuckings langt unna nesten alt, men jeg kommer nok til å trene på idrettsbygget på Dragvoll ca fire ganger i uka, så da er det jo i det minste nært trening. Rommet var veldig koselig, men det var litt dyrt for å være så langt på landet.

Jeg var også å kikket på et sted i dag. Det var like ved gangbrua ved Lerkendal, på riktig side av elva, og det var egentlig et ganske fint rom. Huset var litt gammelt, og kjøkkenet og badet var deretter, men det var lyst og koselig og så helt greit ut. Det var dessuten ikke spesielt dyrt, og ikke minst er det jo ganske nært Gløshaugen, som er bra. Jeg skal kanskje til Dragvoll tre-fire ganger i uka, men jeg skal jo til Gløshaugen minst fem ganger i uka, så det er jo der det er best å bo egentlig.

Situasjonen nå er i allefall at jeg har bestemt meg for å tenke litt. På begge de stedene jeg var og kikket var det ingen andre som hadde vært og sett i det siste, så begge trodde jeg godt kunne tenke meg om i noen dager. Og det tenker jeg å gjøre. Jeg kommer tilbake med mer.

-Tor Nordam