Da har vi sannelig fått internett i leiligheten vår, omtrent 8 uker senere enn forventet. Men la oss ikke dvele ved det vonde, men heller fokusere på det positive, som er at det nå står en spesial-spesial BT HomeHub i gangen vår, og deler ut trådløst herlig internett til alle som bor her. Halleluja!

En HomeHub er en fascinerende sak. Det er en trådløs router og et modem i ett. Den kommer i en eske sammen med flere tykke hefter, og ettersom vi har ventet såpass lenge, og i og med at alle hadde drept meg om jeg fucket opp noe, bestemte jeg meg for å faktisk lese heftet merket "Read this first".

Tilkoblingene var naturligvis akkurat som standard, riktignok med et mikrofilter til å splitte signalet mellom modemet og telefonen som jeg aldri har sett før, men ingen overraskelser der i gården. Men punkt 5 eller 7 eller noe slikt var at man skulle vente i en time mens BT utførte en automatisk line-test. Det hadde jeg faktisk aldri gjettet på egenhånd.

I mellomtiden lagde jeg pizza, og kikket litt mer i bruksanvisningen, og jeg ble veldig bekymret når jeg så at det fulgte med en cd, og at det stod slike ting som "To go online, simply click the BT-Broadband icon on your desktop". Det viste seg imidlertid at alt dette bare var crap, og at var bare å koble seg til. Dingsen kom med ferdig oppsatt med wep, og passordet stod på boksen, på en slik lapp med serienummer og greier. Veldig greit system egentlig, for det gjør det jo veldig enkelt for ikke-avanserte brukere å sette opp et relativt sikkert nett. Jeg håper imidlertid det er mulig å forandre dette. Vi må i allefall forandre SSID. De andre nettverkene her i huset heter tøffe ting som «The Otter Den» og «Baptista», så vi må komme på noe like kult. Vi skal visst ha fellesmøte om dette i morgen.

Jeg vurderer forresten å sjekke ut hva som egentlig ligger på den cden, og hva greia egentlig er med å installere et program du må fyre opp for å gå på nett. Det høres jo helt sykt ut. Nesten som Dial-up.

-Tor Nordam