(Skulle egentlig vært postet i går)

I dag satt jeg en god stund i parken på George Square. Eller i parken ved George Square. Eller eventuelt i parken som utgjør George Square. Kommer litt an på hvordan man ser på det antar jeg. Det kan vel forsåvidt også hete parken som er omgitt av George Square.

George Square er hovedcampusen til universitetet i Edinburgh. Navnet skyldes at alle universitetsbygningene er bygget rundt en kvadratisk plass ved navn George Square, og mesteparten av denne plassen er okkupert av en kvadratisk park, mens resten av det åpne området utgjør en vei rundt parken, og husene som ligger langs denne veien har adresse George Square. Så da kommer det egentlig an hvilken George Square man refererer til. Men det var ikke poenget.

Poenget var at jeg satt der en stund i dag. Omtrent tre kvarter. Når man først kommer inn i parken er det bare en vanlig, sjarmerende park, med benker og trær og gress og gode greier. Og en labyrint faktisk. Men den kan Camilla fortelle mer om senere tror jeg. Uansett, jeg satte meg på en benk med kaffen min, og begynte å se meg rundt etter ekorn. Og snart ble jeg oppmerksom på flere av dem, som hoppet rundt og frolicet og viftet med halene sine, og generelt gjorde slikt man forventer av ekorn.

Ekorn er virkelig vidunderlige små vesener, og de er ganske fascinerende å se på, når de hopper fra tre til tre, og når de løper rett opp eller ned langs trærne, og når de jager hverandre bortover gresset og slåss så busta fyker. Jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor vi ikke har ekorn i parkene i Norge. Her borte later det til å være regelen snarere enn unntaket. Det var i allefall ekorn i alle parkene jeg har vært i i London, og jeg har sett dem i to av tre parker jeg har tilbrakt mer enn to minutter i her i Edinburgh.

Ekorn er forresten med på en eller annen nasjonal plan for bevaring av biologisk mangfold og slikt her i Storbritannia. Det har seg nemlig slik at opprinnelig hadde man røde ekorn her. Slike som vi har i Norge, og ellers i Europa. Men så var det noen som importerte slike grå ekorn fra nord i USA, og de har nå spredt seg over store deler av Europa, og særlig i England, men også til en viss grad i Skottland og Wales, har dette ekornet nesten erstattet det røde, ettellerannet vulgaris. Ikke sånn å forstå at de grå ekornene dreper de røde, de er bare overlegne av en eller annen grunn, så de tar liksom over og spiser all maten. Så derfor har man lagt en plan, som går ut på å beskytte områder der de røde ekornene holder til, samt å drepe noen grå, om anledningen byr seg.

Man kan egentlig bli filosofisk av mindre, om man tenker på naturlig utvelgelse og slikt. På den ene siden er de grå åpenbart bedre egnet for å bo her, siden de har tatt over på egen hånd, på den andre siden har man mennesker som jakter selektivt, og de røde kommer formodentlig til å øke i antall, fordi vi liker biologisk mangfold. Fascinerende. Men litt på siden av poenget.

Poenget var at jeg synes vi bør ha ekorn i parkene i Norge også. På Gløshaugen for eksempel. For å få til dette synes jeg vi skal plante flere kastanjetrær, og kanskje noen hasseltrær. Og de må stå så tett sammen at ekornene kan hoppe fra tre til tre, så de kan komme seg unna katter og slikt, hvis da katter jakter ekorn. Det gjør de sikkert, katter jo på alt som beveger seg, inkludert både meg og garnnøster. Det var poenget mitt i dag.

-Tor Nordam