Det finnes jo en presendens på calcuttagutta for at man kan fortelle hva man driver med for tiden. Det er jo ingen hemmelighet at vi for tiden befinner oss i Edinburgh, men grunnen til at vi er her er kanskje noe uklar for de fleste.
Det er min skyld.

Jeg er akkurat i gang med å ta en ettårig master, eller mer spesifikt (man kan da ikke ha bare en master level-grad), en MSc i General and Comparative Literature. Det er dessuten en taught master, som i motsetning til en research master for det meste består av forelesninger, eller forelesningsaktige ting. Det forhindrer ikke at jeg i det tredje semesteret (selv om damen på postgraduate office sa "oh, no, we only have two semesters", regner jeg det at jeg må sitte og skrive hele sommerferien som et tredje semester) må skrive en dissertation, altså en stor oppgave, på 15 000 ord. Jeg er ikke sikker, men jeg mistenker at jeg har gjort det før, så det er ikke all verden, men det er selvfølgelig litt skummelt å skulle skrive det på et helt nytt språk.

De to andre semestrene er som følger:
Semester 1, som slutter i desember:
Research Skills and Methods (som fra og med idag er omdøpt av foreleser til Scholarly Methods)
Theory and Methods I
Borges and Calvino

Semester 2, som slutter i april:
Research Problems and Methods
Theory and Methods II
Decadence in European Art and Literature, 1857-1914

Research Skills and Methods er et intensivkurs som går over den første uken, der oppmøte er obligatorisk, og foreleser skal lage en oppgave som vi skal bruke hele morgendagen på et bibliotek for å løse. Han virker imidlertid veldig fleksibel, og da han snakket om hvordan vi skulle levere bibliografien vi kom frem til, sa han at vi skulle levere den på kontoret klokken 5, eller på mail klokken 5, eller hvis det ikke passet, kunne vi ta den med på forelesningen neste dag, eller hvis det ikke passet, var han åpen for andre ting. Faget har dessuten en serie workshops, der man skal ta for seg forskjellige temaer. Jeg må få med meg to av disse, men jeg kommer nok til å gå på i alle fall tre, for de virker veldig spenennde. En av dem tar for seg hvordan man skal håndtere gamle manuskripter.

Theory and Methods I minner så vidt jeg kan se litt om teori og metode slik det er på Dragvoll på mellomfag, men jeg håper nivået er litt høyere. Det er i alle fall en sere forskjellige forelesere, som hver skal forelese om sine spesialområder. Jeg har store forhåpninger til dette faget. Det er nok mer teoretisk enn research skills-faget, som virker veldig praktisk lagt opp. Og jeg har alltid foretrukket teori.

Borges and Calvino har jeg også store forhåpninger til. Som navnet indikerer, skal det ta for seg litteratur av de to forfatterne Jorge Luis Borges og Italo Calvino. Jeg er jo glad i begge, men jeg prøver å holde forventningene nede. Foreleserne kan ikke være så fryktelig organiserte, siden de ikke har klart å gi fra seg litteraturlisten ennå.

Hittil har jeg altså bare vært på en forelesning. Den befant seg i et kjempegammelt bygg, akkurat slik jeg hadde forestilt meg at forelesninger på University of Edinburgh skulle gjøre, og foreleseren virket veldig entusiastisk. Han hadde dessuten en ibook. Det var bare stolrader, og ingen bord av den typen jeg er vant til, der man kan legge skriveblokken mens man tar notater, og jeg må medgi at dette skiplet meg litt, men jeg klarte å tilpasse meg.

Jeg var dessuten på en orientering for internasjonale studenter, noe som i det store og hele var flere timer bortkastet tid, men etter disse to opplevelsene har jeg gjort en oppdagelse:

Bill Gates er et gjennomgangstema, og sjelden på en positiv måte.
På orienteringen viste en av talerne en powerpoint-presentasjon, og kommenterte stadig at hvis Bill Gates hadde vært der ville han helt sikkert ha bedt om tilgivelse for ditt og datt (for eksempel at clip art-illustrasjonen for "lecture" viser en mann med briller og dress som står foran en tavle og ser ut som om han dirigerer klassen).
På forelesningen, sa foreleseren "I don't want to sound like Bill Gates"...

Research-foreleseren sa dessuten at han helst så at vi gikk til anskaffelse av MLA handbook. Jeg er litt trist og opprørt over det, for jeg er ikke så glad i MLA-stilen (en siteringsstil som jeg tror innebærer paranteser i teksten), men den er visst så gjennomført og komplett at man vanskelig kan finne noe som ikke er oppført i denne håndboken. Foreleseren nevnte som eksempler et ark som ikke er del av en bok, men som er stiftet inn i en bok, eller voiceover på dvd. Begge har sin faste måte å refereres på.
Jeg antar at jeg må lære å leve med paranteser.

I dag gikk jeg forøvrig for å snakke med min program supervisor, altså lederen for den typen studier som jeg tar, og han har office hours fra 9-10 om morgenen. Det innebar at jeg måtte stå opp ganske tidlig, og at jeg måtte overlate til Tor å flytte all bagasjen vår til et annet rom. Jeg troppet opp på kontoret klokke 9 og banket på. Ingenting.
Heldigvis kommer jeg alltid godt forberedt, så jeg tok frem boken min og satte meg til å lese. Etter fem minutter kom jeg frem til at jeg kanskje ikke hadde banket hardt nok, og jeg gikk for å banke på igjen. Denne gangen er jeg helt sikker på at jeg banket hardt nok, men det var ikke svar. Jeg satte meg til å lese igjen.

Etter noen minutter kom det en jente fra Taiwan, som det viser seg at tar det samme programmet som meg. Hun presenterte seg som Ingrid, noe jeg syntes var morsomt, og det viste seg at læreren som hadde gitt henne det navnet var en Ingrid Bergman-fan. De bruker engelske navn i undervisningen i flere kinesiske land (ie Hong Kong, Kina og Taiwan, i alle fall, kanskje Singapor også, hva vet jeg), uten at jeg helt vet hvorfor.

Hun var i alle fall veldig hyggelig, og vi ble sittende og snakket ganske lenge om ditt og datt, før det kom en jente fra California og senere også en Italiener. Men ingen Jon Usher, som var mannen vi ventet på.

Da klokken passerte 10, som altså innebar at hans office hour var over, gikk vi vår vei, og på veien snakket vi med en dame som kunne fortelle at hun ikke ante hvor han var, og at hvis han var på walkabout var det nok ingen som visste det.
Jeg gikk for å snakk med en dame på postgraduate office, og hun kunne fortelle at mannen var ganske nervøs av seg, altså at han hadde en hel masse nervøs energi, hva nå det innebærer, og derfor av og til kunne bikke over. Det siste sa hun ikke, men illustrerte det med en talende håndbevegelse.

Så slik er altså ståa nå.