Man støter ofte på folk som forsøker å rasjonalisere sin apatiske holdning ved å hylle seg inn i et slags omvendt "somebody-elses-problem-field". For eksempel når jeg tok TOEFL-testen, som jeg skrev om i januar, var det en fyr som gjentok "dette er ikke vårt problem", og mente at ETS, som er de som arrangerer TOEFL, på magisk vis skulle fikse problemet. For de som ikke gidder å klikke på linker var problemet at lydbåndet ikke matchet spørsmålene i heftet.

Denne personen tok naturligvis skammelig feil. Det var jo nettopp vårt problem. Om han ikke hadde fått resultatene sine til korrekt tid ville ikke det gått ut over noen andre enn ham. Altså hans problem. Det var naturligvis ikke hans skyld, og det er kanskje urettferdig at noen andres feil skal føre til at han får et problem, men slik er det altså, og da hjelper det lite å si "dette er ikke vårt problem", for så å forvente at alt skal ordne seg.

Likedan var det en kunde i dag, som mente det ikke var hans problem at det manglet en bjelke i leveransen han fikk. Jasså, ikke hans problem? Da er det vel mitt problem da, og jeg tror jeg velger å utsette det til i oktober. Siden det er mitt problem kan jeg vel gjøre som jeg vil med det? Skjønt egentlig kan vi kanskje glemme hele greia? Hvis det ikke er et problem for deg at verandaen din detter ned fordi den mangler en bjelke, hvorfor skal vel jeg begynne å klage? Nei, jeg tror egentlig ikke det er et problem for meg heller.

I morgen: Dette er så tungt at dette blir liggende!

-Tor Nordam