I dag var jeg en tur på Tapir, og lettet på det ene øyenbrynet da jeg så en ny type iskaffe, nemlig blå-lilla iskaffe. De fleste husker sikkert mitt intense, men kortvarige forhold til grønn iskaffe, og jeg har naturlig nok vært på utkikk etter denne gamle kjenningen, spesielt etter min e-post til Tine for et år siden. Herregud, det er allerede et år siden. Tiden flyr dere, tiden flyr.

Nuvel. Jeg kikket i allefall nærmere på nykomlingen, og oppdaget at de kalte den Dobbel Latte. Og det var jo lovende, tenkte jeg, for dobbel latte er jo nesten det eneste jeg drikker av varm kaffe. Så leste jeg videre at den nye iskaffen ikke bare inneholder mer kaffe (skjønt ikke dobbelt så mye), men den inneholder også mindre sukker. Og tingen med rød iskaffe er jo nettopp at den er for søt og har for lite kaffe, så dette vil jeg si er å ta problemet på alvor. Jeg var overbevist, og kjøpte en.

Som vi husker er det jo årevis siden sist jeg drakk en grønn iskaffe, så jeg kan ikke si med sikkerhet om denne smakte helt likt eller ikke, men jeg vil si at for i allefall de fleste intents and purposes er det samme produkt med ny farge. Litt trist, ettersom lilla er en litt mer tvilsom farge enn grønn, men jeg klager ikke. Ikke så mye i allefall.

Til tross for at min favorittiskaffe nå er tilbake, vil jeg tro at jeg aldri kommer til å få det samme forholdet til iskaffe som før. På Molde Videregående var de jo bare to kilder til kaffe, Klix-automaten og Iskaffe, så da ble det iskaffe, men nå om dagen er jeg skrekkelig bortskjemt med presskanne på lesesalen, så jeg kommer nok til å begrense meg til en iskaffe i ny & ne på varme dager. Men det er i allefall et skritt i riktig retning av Tine.

Camilla la også merke til at det hadde kommet en ny iskaffe, men hun assosierte den ikke med den grønne iskaffen. Hun trodde nemlig at grønn iskaffe, eller Iskaffe a'la Espresso som den het, inneholdt 3 dl ren, avkjølt, rumpesparkende espresso, og hun trodde samtidig at jeg drakk tre slike gjennom store deler av videregående. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å forklare at så mandig er selv ikke jeg.

-Tor Nordam