"Mora di boer eie en Mac."
I begynnelsen av min karriere som mac-bruker hadde jeg en hel del ting jeg klagde over. Men de aller fleste av dem var ikke feil som sådan, bare ting som er annerledes enn windows. Sånn som ingen høyre museknapp, @-knappen på feil sted, og denslags. Dette er ting som ikke vil plage en person som ikke er vant med pc. Jeg har derfor kommet frem til at om jeg skulle anbefale en datamaskin til noen som ikke har brukt slikt før ville jeg anbefalt en mac, gjerne en Mac Mini.
Grunnen til at jeg skriver om dette er at da jeg var på besøk hos bestefar og bestmor viste jeg frem på macen noen bilder jeg hadde tatt, og bestefar spurte litt omkring det å gå til anskaffelse av noe slikt, og hva han trengte. Om vi ser på bestefar og datamaskinen isolert ville jeg som sagt ikke nøle med å anbefale en mac. Problemet oppstår imidlertid når andre personer skal blandes inn. Man må jo regne med at en person som aldri har eid en datamaskin vil ha spørsmål, antagelig ganske ofte. I bestefars tilfelle ville han da antagelig henvende seg en kompis av ham, som har pc, eller til mamma og min søster, som også har pc. Saken er altså at det er mye vanskeligere å få hjelp til ting man lurer på om man har mac, rett og slett fordi det er mye mindre utbredt.
Så lenge alle bruker windows har vi altså en Nash-likevekt. Ingen vil tjene på å bytte, selv om de kunne bytte til noe bedre, fordi da må de klare seg selv. En kjip situasjon. Derfor er det jammen flaks for verden at det finnes foregangsmennesker som meg selv, som tar steget ut i det ukjente, for så å kunne bli en vadestein for å hjelpe andre videre, ja en klippe de kan støtte seg til. Aiaiai, poetiske vendinger og Nash-likevekt i ett og samme avsnitt. Dette blir bra saker.
Poenget er i allefall at jeg skal gjøre et forsøk på å overbevise mamma og pappa om at en Mac
Mini vil dekke deres behov, slik at de i allefall vurderer det neste gang de skal bytte maskin. (Om mamma og/eller pappa leser dette kan dere lese litt mer om Mac Mini her).
-Tor Nordam