Da har vi altså vært ute og flydd igjen, og det er jo alltid en fascinerende opplevelse. Da først og fremst sikkerhetskontrollen.

Før 11. september tror jeg at jeg var gjennom sikkerhetskontroller i høyden en tre-fire ganger, og jeg reiste en del. Etterpå har det imidlertid gått slag i slag. Med økte sikkerhetskontroller later det imidlertid ikke til å ha kommet flere kompetente. Hva som kan taes med på fly avhenger i stor grad av sikkerhetskontrollørens fantasi.

Idéen er jo god: ikke la slemme menn ta med våpen som kan brukes til å ta over flyet slik at det kan krasjes inn i høye bygninger. Jeg har ingenting å si på det. "Våpen" viser seg imidlertid å være en svært underlig kategori.

Da vi dro til London et par dager før de begynte å bombe Afghanistan, ble jeg fratatt broderinålen min. Broderinålen min er en ca tre cm lang, butt nål. Jeg har tenkt en del over hvordan den skulle kunne brukes som våpen, og kommet frem til at jeg her hadde å gjøre med en kreativ sikkerhetskontrollør, en som var i stand til å se muligheter i de underligste ting. Man kan, kanskje, skade noen med en slik nål, forutsatt at man går mot ømfintlige steder, som øyet eller ... vel, stort sett øyet.

Samme dag fikk imidlertid Tor lov til å ta med fyllepennen sin om bord. Den hadde han på innerlomma. Ingen brydde seg med å sjekke den. Rent bortsett fra den åpenbare kjennsgjerning at en fyllepenn ville gjøre mye mer skade enn en broderinål om man kjørte den inn i øyet på noen, kan jeg se for meg flere måter en fyllepenn kan bli et skummelt våpen på. Man kunne for eksempel kvesse splitten og eventuelt fylle den med en eller annen slags hurtigvirkende gift. Men fyllepenner er jo vanlige skriveredskaper, ikke skumle, mystiske håndarbeidshjelpemidler brukt av kvinner. Og dermed ikke våpen.

Litt på samme måte er strikkepinner forbudt. Det er jo greit: Strikkepinner kan med litt velvilje påføre ganske stor skade. Jeg vet ikke om de ville tatt fra meg trestrikkepinner, men jeg vet bedre enn å ta med meg metallstrikkepinner i sikkerhetskontrollen. Jeg minnes avisoppslag om hvordan en gammel dame i USA hadde blitt fratatt strikketøyet sitt og vitsene om hvordan man nok var bekymret for at hun skulle strikke frem en araber. Selv om strikkepinner er lange, spisse og av metall, må man nok også her gå for relativt sårbare områder på kroppen om det skal ha noen særlig virkning.

Briller, etter litt samme logikk som fyllepenn-scenariet, er ikke våpen. Selv om man, som Tor påpeker, lett kunne gjenne en ganske barsk nål i brilleinnfatningen om man likte å drive med slikt. Enkelte briller inneholder også glass, og knust glass kan bli ganske skarpt. Avbrukne brillestenger er spissere enn strikkepinner og omtrent like lange.

Det bringer meg til neglesakser. Det er skumle saker. Jeg skjønner hvodan logikken går. Kniver er jo våpen og sakser er jo bare doble kniver. Neglesakser blir da VELDIG små doble kniver. Og jeg må jo si at dersom jeg kom helt innpå noen og de sto helt stille skulle jeg nok greie å skade dem med en neglesaks. Problemet med neglesakser er at de blir liggende på de underligste steder i sekker, og dessuten at det er naturlig å ta med toalettvesken i håndbagasjen og at det samtidig er naturlig å ha neglesaksen i toalettvesken.

Det som derimot er lov, ja til og med oppmuntret til, er vinflasker, alle saloon-gjengeres favorittvåpen (kanskje med untak av sånne derre smith & wessons). Vinflasker er utmerkede slagvåpen(med eget håndtak og gjerne fylt med væske som gjør dem ekstra tunge), men de kan også knuses og bli utmerkede kuttevåpen. Multi purpose, altså. Og om du har glemt å kjøpe med deg vinflaske til kapring før du gikk ombord (om du for eksempel handler på impuls), vil kabinpersonalet gjerne selge seg en hel masse letthåndterlige småflasker med samme funksjon.

Bodil fortalte meg at hun hadde blitt stoppet i sikkerhetskontrollen fordi naglebeltet hennes var et slagvåpen. Vanlige belter kan jo bare brukes til kvelning og lette slag, men tynt nylontau vil normalt heller ikke bli oppdaget i en slik sikkerhetskontroll. Det er jo ikke laget av metall, og kan derfor ikke være farlig.

Det store spørsmålet som hele artikkelen vel egentlig legger opp til er imidlertid:
Skal en 6. dan i karate få lov til å fly i det hele tatt?