I fjor vår hadde vi en sånn greie der vi snakket litt om fagene vi tok, og det likte jeg i grunnen. Jeg liker å vite litt om hva folk driver med. For eksempel, når mamma spør meg hvilke fag Camilla tar i år må jeg som regel svare at jeg ikke er helt sikker, men at det er vel noe om religion og/eller litteratur og/eller historie. For å gå foran som et godt eksempel skal jeg derfor kjapt presentere fagene jeg tar i vår. På dette viset kommer jeg dessuten til å utvide/vedlikeholde nettverket mitt, fordi dere kan bruke meg som tema for småprat. Og vi vet jo alle hvor viktig det er å utvikle et nettverk, og å bygge opp seg selv som merkevare.

Ta Jonas Gahr Støre for eksempel. Han har jo vært assistent for Gro, og leder i Norges Røde Kors, og så vidt jeg forstår gjorde han en god jobb som begge deler. Trodde jeg. Her en dag leste jeg nemlig i Dagbladet at det så kanskje ut som om han gjorde en god jobb, men det han egentlig gjorde var å bygge opp seg selv som merkevare. Så feil kan man altså ta. Men det var en digresjon.

Anvendt kvantemekanikk
Trenger neppe noen særlig presentasjon. Det er rett & slett det fjerde faget i den lange rekken av fag om kvantemeknikk. Viktig, viktig.

Klassisk feltteori
Dette faget har gjennomgått en kraftig oppussing fra i fjor, og handler nå for det meste om generell relativitet. Det er bra, synes jeg, for generell relativitet er liksom en av tingene man ser for seg at man skal lære når man er i tredje på videregående og ønsker å studere fysikk. Ingen 18-åringer drømmer om å bli faststoffysiker, nei, det er astrofysikk og relativitetsteori det går i. Det er nesten så jeg får lyst til å bli lærer så jeg kan gi elevene mine en brutal oppvåkning. "Jasså, du vil jobbe med supernovaer og sorte hull og slikt? Hah, du kommer til å kaste bort livet ditt på å regne på gittervibrasjoner i et stoff ingen bryr seg om!"

Klassisk mekanikk
Dette faget er, i følge foreleseren, inngangsporten til teoretisk fysikk. Det er som å sykle i gamle dager; man måtte kunne det for å komme frem i verden. Kanskje enda viktigere er at Kristian sa at om man ikke tar klassisk mekanikk blir man en faststoffyr.

Subatomær fysikk
Fysikken til atomer og partikler som er mindre enn atomer. Ganske artig, særlig fordi foreleseren er svensk, og lirer av seg morsomheter i høyt tempo. Øvingene, derimot kommer i varierende tempo. Først kom det tre øvinger på fem uker, uten leveringsfrist, og så, når vi følte oss trygge, kom det plutselig tre øvinger til, og beskjed om å levere på mandag. Jeg har ikke vært på de siste forelesningene, og da jeg snakket med Knut og Svein i dag fikk jeg vite at jeg har gått glipp av 4-5 cm med notater.

Partikkelfysikk
Dette faget skulle jeg egentlig ta i høst, men det funket heller dårlig, så jeg tar det om att. På sett og vis nært knyttet til subatomær fysikk, så jeg har stor tro på at det skal gå bra. Dreier seg om små ting som kolliderer i høy hastighet.

Artig eksempel:

Kosmisk stråling, som er noe helt annet enn kosmisk bakgrunnstråling, er partikler, for det meste protoner, som kommer fra verdensrommet. De høyeste energiene man noen gang har målt på sånne partikler er ca 10^20 eV. For de som ikke er så godt inne i sjargongen kan jeg fortelle at det er sammenlignbart med en tennisball som treffer deg så hardt at det gjør litt vondt. Det er altså energien til et proton.

Hvordan måler man slikt? Jo, når dette protonet treffer atmosfæren dannes det nye partikler, som stort sett fortsetter i samme retning, og igjen danner nye og nye partikler. Resultatet blir at en pannekake av partikler, som er kanskje en meter tykk, og noen kilometer i diameter, treffer jorden. Ved å ha masse detektorer spredt utover et stort, flatt område kan man bestemme retningen og energien til den opprinnelige partikkelen. Spennende, spennende.

Så det er altså det jeg driver med i år. Hva steller dere andre med?

-Tor Nordam