Som jeg var inne på i går er jeg muligens i ferd med å bli voksen. Noen vil sågar kanskje påstå at jeg har vært voksen lenge, ja faktisk hele livet*. Uansett er det å innse at døden er en naturlig ting en del av det å bli voksen, og det har jeg jobbet litt med i det siste. Jeg har slått meg til ro med at en dag kommer min trofaste Nokia til å legge på røret, metaforisk sett, og da kommer jeg til å måtte innlede et forhold til en ny telefon.

Mange husker sikkert med frustrasjon at jeg lenge strittet mot ethvert forsøk på å utstyre meg med en mobiltelefon. Særlig min mor opplevde dette som slitsomt, når jeg var ute med bilen til langt på natt, men så lenge jeg bodde hjemme og hadde rimelig god tilgang til fasttelefon følte jeg ikke noe stort behov for en mobil. Jeg innså imidlertid helt på egen hånd at det antagelig ville være en god ide å skaffe seg noe slikt når jeg skulle flytte til Trondheim.

Jeg gikk derfor til min forbrukerelektronikkpusher of choice, Elkjøp, der Bjørn Inge kunne fortelle meg at dette var telefonen for meg. Mest sannsynlig hadde han rett. Den lever i allefall fortsatt, tre og et halvt år senere, og den har tålt utrolig mye juling i løpet av den tiden. Det røffeste den har vært utsatt for er nok intet mindre enn tre somre på bruket, noe som har knekt mang en bra mann.

Telefonen min har altså holdt jeg godt, men begynner allikevel å bære preg av tidens tann, og kanskje mer av å ha tilbrakt tre somre i en lagerlomme sammen med støv av forskjellig slag. Tre og et halvt år er en ganske bra alder for en mobil i våre dager, og jeg regner derfor med at den kanskje ikke har så lenge igjen. Jeg har derfor begynt å tenke på hva jeg vil erstatte den med, og jeg har kommet frem til at en slik med kamera kanskje ikke hadde vært så dumt. Ikke at man får mobiler uten slikt i dag, men det er allikevel forskjell på kamera og kamera.

Jeg har kikket litt rundt, og kommet frem til at jeg slett ikke hadde vært negativt innstilt til en slik telefon som Eivind har, eller en slik som Are har. Problemet er imidlertid at jeg begynner å få lyst på noe slikt nå, og jeg har allerede diktet opp mange tøysete grunner til at jeg ikke bør vente til min gode venn Nokiaen takker for seg, men heller løpe og kjøpe nå. For eksempel, hvis den jeg har slutter å funke, og jeg ikke har en ny telefon, vil jeg kanskje bli stående uten telefon en dag eller tre. Bare tull selvfølgelig.

På den annen side, altså siden som sier at jeg ikke bør kjøpe en ny telefon, har jeg gode argumenter som at jeg ikke støtter denne bruk og kast kulturen, der man kjøper noe, og så bytter det ut før det er ødelagt bare fordi det finnes noe bedre. Jeg liker jo å tenke på meg selv som en miljøbevisst ung mann, så dette er et vektig argument. Pluss at dette er noe jeg ser for meg at unge, hippe mennesker gjør, og jeg vil helst distansere meg fra sånne.

Hva vil skje med Tor og telefonen? Er Brødrene Dal fanget i fortiden? Følg med i neste spennende episode.

-Tor Nordam

*Livet begynner når man begynner på videregående.