En dag i Trondheim kom jeg til tenke på et fenomen. Nemlig dette med ninjaer og pirater. Jeg fikk en strålende idé til et produkt som kommer til å lage vei i vellinga og selge sokkene av Øystein Stray Spetalen (heter han virkelig det? Stray?).


Ville du ha kjøpt sokkene til denne mannen? Neppe!

Ninja er noe som de aller fleste kjenner til, og elsker. Folk får rett og slett ikke nok ninjas, som Fredrik Skavlan sikkert kunne ha fortalt oss mens han garantert ville ha fektet unødvendig mye med hendene sine. Oversminket og med det fårete gliset sitt. Curses! Uansett, nok om Skavlan. Hva er det som er så magisk med disse nattens røvere? De har mørke klær. Skjuler seg bak masker og skjerf og har den egenskapen at de kan bevege seg uten en lyd. Ikke ulikt det Chuck Norris og hans Delta Force gjør i Delta Force-filmene, hvor de, utrolig og merkelig nok, kan snike seg inn i fiendens leir med motoriserte kjøretøy. No sweat. Ninjas er altså overkule fordi de kan banke alt og alle uten å lage en lyd, samtidig som de gjør noe råfikst med den ledige hånden, foten eller hvilken som helst kroppsdel de måtte ha til rådighet.


So solly, please! Last ninja! Grunnen til at ninjaer ikke blir oppdaget er ikke at de er så utrolig lydløse, men at de er i en lav oppløsning slik at de glir i ett med omgivelsene sine.

Små unger drømmer om å være ninja, men det finnes også syke, syke "voksne" mennesker som skulle ønske de tilhørte en eller annen eldgammel "school of ninjutsu". For femten år siden kunne man overhøre diskusjoner ikke helt ulik denne:

Crazy Kid #1: -- Tippen å være Hvite Ninja®©™! Jeg sa det først! Jeg sa det først! Jeg sa...

Crazy Kid #2: -- Næhei! Jeg sa jeg skulle være Hvite Ninja®©™! Du kan være den røde ninjaen, du.

Crazy Kid #1: -- HÆ?! JEG skal da ikke være den dustete Røde Ninja®©™, den kan du være selv, femtekolonist! Hvis ikke kan du være Svarte Ninja®©™, for det er nemlig jeg som skal være Hvite Ninja®©™. Basta bom!

Crazy Kid #3: -- Faen heller om han skal, vrengetryne! Alle vet at jeg alltid er Svarte Ninja®©™!

Crazy Kid #4: -- DØH! Altså!

Og så videre. Ninjas er altså "fett nok" og vel så det. Historiens mest berømte ninja-gruppe var en gjeng med "freaks" eller mutanter, om du vil. De var grønne, de var skilpadder og de var selvsagt ninjas. De holdt til i New Yorks kloaksystem sent på 1900-tallet, før de forsvant. De har prøvd seg på et lite comeback, men det er tydelig at gutta drar på årene, og deres mester, ei gammal rotte på nesten 160cm (herregud, hvor skummelt er ikke dét?), har vi ikke sett på så alt for lenge. Takk og lov. Selv om det eksisterer myter om at alle ninjas lever evig, så er Turtles et bevis på det ikke er helt sant. Det var kun én ninja som hadde mer popularitet enn mutantene, og det var Splinters læremester, Øystein Stray Spetalen. Jeg mener, se på den mannen, da! Han kan garantert mange bad-ass ninja moves.


En garde! I'll let you try my Wu-Tang style!

Ninja-kultusen nådde vel sitt høydepunkt en gang rundt 1980-90. Da spydde leketøyprodusentene og filmprodusentene ut alt mulig skrot, så lenge det var ninjas med. De visste at det kom til å selge godt uansett. Dermed fikk vi elendige skrotfilmer som American Ninja 3: Blood Hunt og Enter the Ninja. Jeg mener, med taglines som Warriors of a lost martial art! Hired assassins ...human killing machines! burde man forstå at dette er ganske nært skosålen.

Nå var det slik at ninjaer solgte godt veldig lenge. Ninja var et ord som var på alles lepper. Alle skulle ønske de kunne være en barsk ninja. Helt til de forbaskede musene på motorsykler kom. Mus på motorsykler?! Hvilken skrotnisse var det som kom på at mus fra Mars som kjører motorsykler ville være en kul idé? Heng ham STOPP Ikke vent til jeg kommer STOPP

Som alle sikkert vet fra før, så er en ninjas argeste konkurrent verken shoguner, samuraier eller gamle tibetanske munker, men pirater. RRRR! Tally ye hither, young slubber degullions! Nå skal dere få høre om pirater.


And absolutely no monk(ey) business!

Pirater har en helt spesiell plass i våre hjerter. De som ikke har blitt utsatt for pirater, plyndring og voldtekt, synes bare at de er en gjeng morsomme drankere som skaper godt humør på bøljan blå. Ofte er pirater fremstilt som uhyre kule og råtøffe. Johnny Depp er én av de som har slått seg opp og frem som durkdreven pirat. Den klassiske piraten har både lapp over minst to øyne, kroker i stedet for vanlige hender, bein av tre og en papegøye eller et annet fuglekrek på skulderen. Legg til en slitt sabel, ei flaske med rom og ei kiste full av gulldubloner, så er vi i mål. Men hvorfor i alle verdens land og riker synes vi at det er dødsfett med invalide og, mest sannsynlig, hjerneskadde folk (tenk på all den romen de konsumerer) som plyndrer og brenner landsbyer, mater folk til haiene, voldtar jomfruer og bruker småbarn som hors d' oeuvres? Hvorfor?

Vel, til å begynne med så kan vi jo nevne at "slikt blir det action av" som Chris Martin tenkte da han druste en nærgående fotograf. Fart og spenning er det alltid mulig å selge. Folk ser aldri ut til å gå lei av å se på barske menn som banker hverandre og tilfeldig forbipasserende, enten de stakkars forbipasserende er menn, kvinner eller spedbarn. Likevel, noe av det aller beste med pirater er måten de prater på og deres forkjærlighet for alkohol. Man kan ikke annet enn bli glad i overstadig berusede mennesker som snakker uforståelig på kryss og tvers (det hørtes vagt familiært ut). Vi husker jo alle de vittige fektesekvensene fra Monkey Island-serien og apekampene i spill nummer fire. Det er kløktige og sylkvasse ord som beseirer fienden, ikke høye spark og flyvende ølbrikker med skarp kant.

Det finnes flere mennesker med bedervet sinn som har forsøkt, mer enn én gang, å romantisere disse skabbete skittsekkene vi kalle pirater. Resultatet kan ofte bli fatalt, slik man kan se i filmen "The Pirate Movie" fra 1982. Grøss!


Pirat-kjekkas #3. Jomfru i nød #7. Hvem er hvem?

Jeg føler at det er på tide at jeg presenterer dere for det som er sakens kjerne. Jeg har nemlig klekket ut en plan, eller retter sagt to planer, for å ta over markedet (Hvilket marked? spør du kanskje. TÅPE! svarer jeg, da). Jeg kom på den geniale idéen å kombinere ninjaer med pirater. Det bare må bli suksess! Investorene vil stå i kø. Faktisk så tror jeg at det står et par utenfor døra mi allerede. Lykke!


Plan #1 (Den kule varianten): Alle elsker ninjaer og alt det de står for. Måten de klér seg på er enestående og denne idéen spiller på ninjaenes evne til å kunne henge rundt og bare være kule. Det er her snakk om ninjas gone pirates. Ninjaer som seiler omkring på de syv hav og gjør piratting, men på overdreven ninja-aktig måte. Alle tror at ninjaskipet er et spøkelsesskip, men i realiteten er det bebodd av en horde ninjas som er eksperter i team (ha ha) og mestere til å gjemme seg i sterkt sollys, kaste skarpe våpen fra skyggene og dolke folk i ribba med lange sverd. Minst to meter.

En typisk episode starter med at en britisk, spansk, portugisisk, fransk eller nederlandsk galleon oppdager det de tror er et forlatt skip. De går ombord for å lete etter verdisaker. De dumme snobbene blir overrasket av ninjas. De begynner å kjempe mot hverandre. Litt frem og tilbake. Ninjaene får overtaket. Plutselig dukker f.eks. Jernhånd-Jonas eller Harpun-Haakon opp på dekk. Denne karakteren har selvsagt overnaturlige evner (på lik linje med noen få utvalgte av piratninjaene) og er bestandig en piratjeger av ypperste klasse. Piratninjaene må flykte, før de kommer opp med en genial plan, aksepterer "the last stand" og banker de slemme snobbene. De finner nye skatter, verver kanskje et par nye medlemmer og seiler videre på evig jakt etter fabelaktige skatter og bortgjemte steder.

Terningkast: Seks! Det er ikke mulig å gi noe annet her. En happy-go-lucky historie om samfunnsutskudd som må greie seg på egenhånd i et tøft miljø. Hvilke eventyr venter neste uke? Jeg sikler på meg av spenning.


Plan #2 (Den humoristiske varianten): Piratspråk er noe alle elsker, derfor er det mange som elsker pirater. Hva med å utnytte dette? Bland det humoristiske fra pirater med elegansen og det snikende ved ninjas. Se for deg folk med ett øye, trebein, krok på armen eller en annen form for skavank som utfører rå ninjatriks du aldri trodde var mulig å utføre. I alle fall ikke av en handicapet olding med alkoholånde. Dette fungerer som en vanlig piratstory, med det unntaket at mange av piratene har trening i ninjutsu og dermed kan mange triks som ser fete ut på fjernsyn. Enkelte utvalgte "helter" har også egne, spesialiserte triks som er unike og veldig destruktive eller mektige. Kroker som flyr av hendene og opererer på egenhånd (ha ha). Øyne, skjult av lapper, som skyter laserstråler eller har andre superegenskaper når lappene fjernes. En så kraftig alkoholånde at den fungerer som flammekaster. Det finnes egentlig ingen grense for hvilke superkrefter disse tilbakestående ninjaene kan besitte. Det viktigste av alt: De må rope ut navnet på teknikkene de bruker før de utføres. Alt i beste animé-stil. Sist, men ikke minst, så må alle piratene ha et så grovt språk at moren din mister ørene og faren din pælmer fjernsynsapparatet sidelengs ut verandadøra.

Et eksempel på en episode kan være at alle piratene ligger døddrukne og snorker bobler. Plutselig høres et enormt brak. Det er de slemme snobbe-britene med parfymerte parykker som bombarderer skipet til ninjapiratene med kanonkuler. Steike! Piratene humper rundt på treibeina sine så fort de bare makter, og de herjer og styrer for å komme seg unna. Dessverre er det for sent. Skuta sprenges i fillebiter og alle piratene synker og dør ... kødda! I det kanonkulene var på vei mot skuta til piratene, brukte de sin hemmelige jutsu til å få fillebritene til å tro at skuta ble blåst til "kingdom come". Den gang ei. Videre bruker de en eller annen jutsu for å skjule skuta, og så sniker de seg innpå de bøse britene, som alle har oppstoppernese og stiff upper lip, selvsagt. Piratene border den britiske balja og så skjer det som må skje. Det blir mye moro og mengder med tulleslossing siden alle piratene enten er bakfulle eller stappfulle av mat. Se for deg en krysning mellom Drunken Master og Mot i Brøstet. Når det ser ut som om de megakule ninjapiratene er i ferd med å vinne dukker Cpt. Iceman eller Sgt. Doomfist opp og skaper trøbbel. Piratene taper terreng (...hm) og er på nippet til å bli omgjort til hakkebøff, men så snur det seg, veldig uventet (veeeeldig). De finner en måte å knekke motstanden på og kommer seg helskinnet av gårde. De er nå trygge helt frem til neste episode.

Terningkast: Seks! Sjøsprøyt og salt luft har kanskje fått hjernen min til å gå i oppløsning, men jeg vil fortsatt se flere episoder med denne helsprø, alkoholiserte tapergjengen. Jeg vil se den gale piraten Scurvey Ace banke Admiral Smokeface én gang til! Alltid underdogs, alltid seiersherrer. Større underholdning finnes knapt nok. Bare daukjøtt og drivved lar være å se på denne serien!



Jolly Roger eller bare litt Davy Jones?


Jeg kunne ikke dy meg.