Første juledag var jeg på kino, og så Heksa, Løven og Klesskapet, som er den første av sju deler i serien om Narnia, hvis du har på deg utgivelsesbriller. Foretrekker du interne kronologiske briller er det den andre delen i serien. Jeg likte i grunnen filmen godt, men i forhold til andre filmer det er naturlig å sammeligne med, som Harry Potter og Ringenes Herre, skjedde det ikke så ekstremt mye, før det plutselig var slutt.

Jeg tenkte tilbake til Drømmen om Narnia, som gikk på NRK i min barndom, og det var jo ganske lange greier. Eller i hvertfall mener jeg å huske det. Jeg har ikke helt klart for meg hva som egentlig var hva, eller hvilke bøker jeg egentlig har sett på TV, så jeg kom frem til at det beste ville være å gå til kilden, og lese bøkene. Og som sagt så gjort.

I går leste jeg de to første bøkene i serien (eller nummer to og fire for deg som fortsatt bruker interne kronologiske briller), og det gikk på noen få timer. Vi snakker rett og slett om tynne lefser på hundre sider eller så, uten så ekstremt mye handling. Bok to, Prins Caspian, finner for eksempel sted over ca en uke, og er utstyrt med en slutt som er om mulig enda bråere enn Løven, Heksa og Klesskapet.

Dette gjør at det å lage film av Bøkene om Narnia er noe ganske annet enn det å lage film av Ringenes Herre eller Harry Potter. Ringenes Herre er jo en serie på tre filmer, hver på over tre timer i utvidet utgave, og enda er det mye som er kuttet, mens Løven, Heksa og Klesskapet er på behagelige to timer, tjue minutter, og da har de jammen lagt til litt. Fascinerende, synes jeg.

Og så var de plutselig og uten foranledning tjue år eldre, og ute i skogen, og oisann, der falt de visst tilbake gjennom garderoben. Slutt.

Nei, vent litt, ikke helt slutt. Årets første integral er endelig på plass. Last ned den spennende pdf'en her.

-Tor Nordam