Da jeg var mellom tolv og fjorten år gammel, leste jeg flere av Erich von Dänickens bøker. Jeg syntes det var morsomme spekulasjoner, men etter å ha pløyd gjennom et par av dem, tok jeg ham aldri alvorlig. Dessverre er ikke alle som meg. Og ganske mange er som Däniken.

Tor har jo allerede skrevet en utmerket artikkel om Hutchison-effekten, som faller inn under den mer fysikk-orienterte versjonen av pseudovitenskap. I dag kom jeg imidlertid over en riktig stygg "top ten"-liste som gikk mer inne på mine enemerker som tidvis historiestudent.

Denne underkategorien i det pseudovitenskapelige universet kalles kulturarkeologi (Pseudoarcheology på engelsk). La meg sitere en forskning.no-artikkel hvor Bjørn Are Davidsen uttaler seg om kulturarkeologi:

"– De har sett lyset etter at noe har klikket i hodet på dem, i den forstand at noe har klikket på plass; de har sett et mønster i historien. De tolker alt bevismateriale ut fra dette mønsteret, og alt bevismateriale som ikke passer inn i mønsteret blir avvist eller oversett. Kultarkeologer er sjelden interessert i data, for teorien deres er jo riktig likevel! sier Davidsen.

Kultarkeologi blir med andre ord en “arkeologi” med fullt fravær av normale forskningsmetoder. En form for forskning der konklusjonen kommer først og så følges opp av leting etter bevismaterialet. Og slik kan man få de merkeligste påstander."

Jeg har som alle her vet lenge irritert meg over at Dan Browns bøker i det hele tatt ble publisert, og i enda større grad over at de leses. Dette skyldes ikke bare hans mishandling av det engelske språket, men i enda større grad at han presenterer sine teorier som god fisk. Det hjelper ikke hvor mange ganger man sier at det bare er en roman og at boken dermed gir avkall på å være sannhet når Brown selv dukker opp på national geographic channel og sier at bakgrunnen for historien (som at Priory of Sion finnes og at Da Vinci var leder og at Maria Magdalena var mor til Jesu barn og dro til Frankrike for å bli stammor til Merovingene) er ren og skjær sannhet.

Jeg har også hatt alvorlige problemer med å i det hele tatt snakke i normalt stemmeleie når noen presenterer Heyerdahls teorier om æser fra Asia. La meg igjen sitere Davidsen:

"-I sine tidlige bøker bruker han en mer vitenskapelig metode for å underbygge sine teorier om at mennesket har spredd seg fra visse sentra. Internasjonale kultarkeologer er ofte glade i å bruke Heyerdahls bøker om Påskeøya, men uten å ha lest dem. Heyerdahl har da også bygget seg opp en posisjon gjennom en rekke spennende reiseskildinger, og brukt denne posisjonen til å fremme sine teorier om menneskehetens fortid. Så da han kom med sine påstander om at æsen Odin var en høvding fra Asia, basert på en bokstavelig lesning av Snorre, hadde han en posisjon som gjorde at han ble tatt alvorlig. Teoriene er det reneste tull, men strålende morsomme, sier Davidsen."

Jeg vet ikke om jeg er enige i at de er strålende morsomme. De undergraver ekte vitenskap. Folk flest gidder ikke å sitte og høre på hvordan hele den kulturkretsen de norrøne mytene stammer fra har vandret fra India til Norden, via Iran, Hellas og Roma, de ignorer at Snorre ikke hadde den minste snøring på hvor den norrøne gudetroen hadde oppstått, men at han baserte seg på en feilslått etymologi i sin innledning. Thor Heyerdahl har jo reist over Stillehavet, og må derfor ha rett.

Pseudovitenskap er morsomt, hysterisk morsomt til tider. Man ender på gulvet i krampelatter, men etter at de verste latteranfallene har gitt seg, merker en den litt beske smaken av usannheter. Saken er den at pseudovitenskap kan bare fungere så lenge den avviser faktisk vitenskap. Den er avhengig av en forklaring på hvorfor akademia ikke aksepterer at Paktens ark var en radio som kunne kommunisere med UFOer, eller hvorfor tradisjonelle historikere hevder at pyramidene på Giza er 4500 år gamle, når de har "bevist" at de egentlig er 12000 år gamle. Løsningen er å hevde at det finnes en stor konspirasjon blant virkelige historikere, arkeologer og naturvitere som alle søker å holde på et bilde av verden som ikke stemmer, og som derfor nekter dem inpass i sine tidsskrifter. Sannheten er selvsagt at disse menneskene ikke kunne underbygge en argumentasjon med håndfaste beviser dersom livet deres avhang av det, og at det er den virkelige grunnen til at de ikke får inpass i seriøse tidsskrifter.

Ta nå denne "top ten"-listen jeg linket til over.

1. De precambriske sfærene kan jeg ikke finne noen god informasjon om på nettet, men jeg forbeholder meg retten til å dømme dem gjennom tilknytningen til disse andre "faktaene" de presenterer. Det later ikke til å ha vært foretatt noen studier av dem av noen kompetente, og ingen studier har i alle fall blitt offentliggjort slik at de kan undersøkes av andre, noe som er selve kjennetegnet på vitenskapelig arbeid. Dersom man kjøper konspirasjonsteoriene, skyldes det selvfølgelig det akademiske miljøet har slått seg sammen for å hindre verden i å få vite at det fantes intelligent liv på jorden i den precambriske perioden, altså for mange millioner år siden.

2. Dropa-stenene... Vel, hva kan man si til kommentarer som denne?

"The spiral groove, it turns out, is actually composed of tiny hieroglyphics that tell the incredible story of spaceships from some distant world that crash-landed in the mountains. The ships were piloted by people who called themselves the Dropa, and the remains of whose descendents, possibly, were found in the cave."

Vel. Hmm. Ja. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg blir egentlig litt flau på deres vegne. Hvis de små hieroglyfene hadde sagt det de hevder, ville det vært førstesidestoff i vitenskapelige journaler over hele verden. Med mindre det finnes en verdensomspennende konspirasjon, selvsagt. Wikipediaartikkelen jeg linket til er veldig god dersom man scroller ned til den skeptiske delen.

3. Ica-stenene er ganske enkelt en bløff, noe wikipedia-artikkelen underbygger ganske klart. Dette og andre eksempler gjør det tydelig hvordan kulturarkeologer ikke bryr seg videre om hvorvidt bevisene taler imot dem.

4. Antikythera-mekanismen fremstilles som fantastisk og vidunderlig, og det er visst et mirakel at man kunne ha noe i antikken som man ikke hadde i middelalderen. Alle som har studert litt historie, eller bare fulgte med i smug på videregående, vet at Europa gjennomgikk en lang periode med folkevandringstid og vitenskapelig sett en "mørk" tidsalder etter antikken: Middelalderen, kaller vi den. Ja, det er alltid stort å oppdage at noe man trodde man hadde oppfunnet fra bunnen av ved begynnelsen av moderne tid faktisk hadde vært oppdaget og glemt tidligere, men det er på ingen måte enestående. Jeg nevner i fleng: betong, hamburgere og vannklosettet.

5. Baghdad-batteriene er litt av samme ulla: Det er snakk om noe som kan ha vært et primitivt batteri (det har vært spekulert i om man kan ha brukt det for å gi troende et lite elektrisk sjokk når de for eksempel tok på gudebilder, men mer verdslige bruksområder har også vært foreslått) - eller ikke. Legg merke til hvordan man ikke fant det som ville gjort det til et batteri i "batteriet", men man spekulerer omkring hvorvidt det kunne ha fungert som et batteri HVIS man fylte det med den og den syren eller basen. Uansett er det ikke noe stort mysterium at kunnskap går tapt, noe jeg nevnte under forrige punkt.

6. Coso-geoden er et fascinerende eksempel. Som artikkelen nevner er hele "geoden" forsvunnet. Jeg siterer artikkelen:

"How could a 1920s sparkplug get inside a 500,000-year-old rock?"
Svaret er selvsagt at det kan den ikke. La meg sitere en morsom side jeg kom over:

"On February 13, 1961, Mike Mikesell, Wallace A. Lane, and Virginia Maxey set out for the Coso Mountains six miles northeast of Olancha, California, with the hope of finding some semiprecious specimens for their LM & V Rockhounds Gem and Gift Shop," reported Brad Steiger in Mysteries of Time and Space (1974). "Instead, they found what may be a clue to a precataclysmic world."

The company allegedly discovered a geode, which they cut open: "This geode did not contain a cavity," Steiger said. Inside, they discovered a piece of metal that was round and, upon x-ray examination, was seen to resemble a modern spark-plug, though of no type used in 1961.

Steiger asked Mrs. Maxey about the age of the geode. Her comments are telling:

"One possibility is that it is barely 100 years old--something that lay in a mud bed, then got baked and hardened by the sun in a matter of a few years. . . Or else it is an instrument as old as legendary Mu or Atlanitis. Perhaps it is a communications device or some sort of directional finder or some instrument made to utilize power principles we know nothing about."

Mrs. Maxey obviously knew that a recent, mud-baked spark plug would be an uninteresting find, so she helpfully informed Steiger that a geologist who examined the fossils encrusted on the rock opined that it took a half-million years to form. Steiger also found that creationists working on the case "discovered" that the artifact was remarkably similar to a spark plug, so much so that they concluded from the differences between a modern spark plug and the artifact that people living before Noah's flood had remarkable technology.

After an initial flurry of excitement from the Creationist community, who took the object as proof of an advanced pre-Flood civilization, the artifact vanished and the three people credited with discovering it have either died or gone into hiding.

Today Creationists routinely write about the so-called Coso Artifact in their books and magazines, as well as discussing it in lectures and television programs. In the words of one creation scientist, "Evidence of advanced technology, like spark plugs, should not, according to evolutionism, be discovered in old rocks." Creationists use the Coso Artifact as proof of their religious agenda, namely that evolution is a Satanic lie and life came to be as described in Genesis.

So what is the Coso Artifact?

Professional skeptic Pierre Stromberg and the ubiquitous geologist Paul Heinrich answered this question in a May 2000 article about the case. In "Coso Artifact: Mystery from the Depths of Time" the authors noted that the rock the Coso Artifact "possesses no characteristics that would classify it as a geode." While geodes require long times to form, the artifact has no interior crystals or a chalcedonic silica crust; therefore, it is not a geode. More significantly, that also means it did not necessarily take long times to form.

The authors contacted Chad Windham, president of Spark Plug Collectors of America and asked him to examine x-rays of the Coso Artifact: "Windham replied he was certain that it was a 1920's era Champion spark plug." The authors compared the 1920s spark plug to the Coso Artifact photographs and found it to be identical. The old-style make of the early plug accounted for the difference between it and 1960s-era spark plugs originally used for comparison. They concluded that "To suggest that it was a device belonging to an advanced ancient civilization of the past could be interpreted as true, but is an exaggeration of several thousand years."

Jeg hviler min koffert, som Tor ynder å si.

7. Med hensyn til det eldgamle modellflyet, vil jeg si at det ser omtrent like mye ut som en flue som det gjør et fly, men det er kanskje bare meg. Problemet med disse påstandene er at det ikke er noe som bygger opp under dem. Noen "synes" at det "kan se ut som" en ting, men det finnes ingen kontekst som bygger opp under deres høyst subjektive slutninger. Jeg blir litt irritert.

8. Angående de store steinkulene fra Costa Rica er det igjen ikke noe mysterium å snakke om. Det er altså snakk om en annen versjon av Baghdad-batteri-mysteriet og Antikythera-maskin-mysteriet: mysterier som ikke er mysterier. La meg sitere Wikipedia-artikkelen om pseudoarcheology:

"There are a number of legitimate archaeological sites that have long been the focus of a disproportionate amount of unscientific speculation in the context of pseudoarchaeology. Among these are Stonehenge, the Great Pyramid, the Sphinx, Etruscan inscriptions, pre-Columbian European relics in the Western Hemisphere, Easter Island, Teotihuacan, Palenque, Chichen Itza, and the stone balls of Costa Rica. For some reason, other archaeological wonders such as the Great Wall of China or the spectacular burials at Xian have not received this type of attention."

9. Så dukker de obligatoriske referansene til mystiske fossiler opp. Det mest mystiske ved disse fossilene er vel den manglende informasjonen i artikkelen.

10. Når det gjelder de mystiske metallobjektene er ståa mye den samme. Artikkelen de referer til sier selv at man ikke lenger kan finne verifiserbare beviser på dette idag, men forfatteren lar selvsagt ikke noe så ubetydelig stopp ham fra å trekke konklusjonen "The concept of a young earth here too fits well with the kind of finds that have been made."

Det mest irriterende ved denne artikkelen, er ikke først og fremst eksemplene den trekker frem. De aller fleste av dem er jo virkelige arkeologiske funn som også virkelige arkeologer og historikere synes er interessante. Det er måten de setter dem sammen på, og gjennom snuskete slutninger trekker konklusjonene:

What are we to make of these finds? There are several possibilities:

* Intelligent humans date back much, much further than we realize.
* Other intelligent beings and civilizations existed on earth far beyond our recorded history.
* Our dating methods are completely inaccurate, and that stone, coal and fossils form much
more rapidly than we now estimate.

Jeg blir kvalm.

Men rent bortsett fra at de som leser disse historiene kommer til å gi meg magesår en vakker dag, spiller det egentlig noen rolle? Vel, det heter seg jo at dersom man ikke kjenner historien, er man dømt til å gjenta den. Holocaust-benektelser er også eksempler på pseudovitenskap.

Forskning.no-artikler:
Aliens fra Atlantis og æser fra Asia (en "sivilingeniør som leser" er vel kanskje ikke den heldigste betegnelsen på noen som skal være ekspert på kulturarkeologi, men det later til at mannen vet hva han snakker om.)
Pseudovitenskap - en etisk utfordring (som åpner med et Feynman-sitat, noe alle vel er positive til)