Ingen lang artikkel i dag, da jeg har eksamen i et meget viktig og litt småvanskelig fag i morgen: Statistisk mekanikk. Også kjent som "sadistisk mekanikk", når Lars Onsager foreleste på Princeton, eller hvor det var.

Jeg har slitt ganske hardt med dette faget siden jeg var ferdig med forrige eksamen, og jeg har lært mye på den tiden. Jeg har blant annet lært at man ikke kan lære statistisk fysikk på tre dager. Jeg har tidvis vært en smule irritert over de utrolig knappe løsningsforslagene til øvingsoppgavene, sterkt preget av foreleserens magiske hatt.

Hva bruker man en magisk hatt til, spør du kanskje. Jo den er veldig grei hvis du får en oppgave som "Finn et utrykk for den indre energien", for da kan du bare finne det i hatten din, og vips er oppgaven løst. Jeg føler nok dette ekstra sterkt fordi løsningsforslagene i spesielt et av kvantemekanikkfagene fra i fjor var av et helt annet kaliber. Der var det en grundig gjennomgang av oppgaven, et par anvendelser, en analogi og en vittig historie om en hund.

Det var naturligvis ingen vittige historier om hunder, det var bare en metafor jeg brukte for å understreke at det ikke akkurat var knappe løsningsforslag.

Jeg innser forøvrig at knappe løsningsforslag egentlig er helt kurant, bare man jobber bra og jevnt hele året. Jeg får prøve å huske det til neste år.

-Tor Nordam