Saken om den sultestreikende bonden fra Ørsta, som har vært oppe her og der i det siste, er interressant. Kommunestyret hadde besluttet å bygge en vei over en del av jordet til Harry Moe, og han bestemte seg for å protestere ved å sultestreike. I dag, etter 42 dager uten mat, bestemte kommunestyret at Del 2 av den planlagte utbyggingen skulle bygges før Del 1, slik at man ikke trenger veien før om 6-8 år. Moe har avblåst sultestreiken, men er skuffet:

- Folk forstår ikkje kva dette betyr for meg. Å utsette vegen er det same som å utsette lidingane mine i enno nokre år. Jorda er ein del av meg sjølv. Det er som å ta av meg armar og bein, sa Harry Moe til Sunnmørsposten etter kommunestyremøtet.
Etter 42 døgn utan fast føde var det ein tydeleg svekka Harry Moe som tok imot journalistar i heimen sin i går. Mediedekkinga har vore stor, og i går var jamvel islandsk TV representert i Ørsta.

På Dagbladet hadde leserne kommentert med mer eller mindre gjennomtenkte ting som

Bare stå på Moe!!!! Ta knekken på de folkevalgte tullingene. De har rett og slett ikke peiling. Tror neppe de hadde gått med på og bygge en vei over plenene deres....

og

skal normenn være så vanskelige når komunene først tar intiativ til å bygge veier blir det ikke noe særlig bedre med veiene våre. hva er så galt med å bygge vei på et skarve jordet, så lenge han får betalt for det.

Den tilsynelatende kjernen i saken er imidlertid uvesentlig for andre enn de involverte. Det som gjør denne saken interressant er at man har satt en presedens. Det er greit nok at en privatperson eller en organisasjon skal kunne sette søkelys på en sak, og tvinge frem en ny gjennomgang, men er det riktig at en person skal kunne tvinge et demokratisk organ til å gjøre om et vedtak de mener er riktig ved å true med å ta livet av seg?

Jeg siterer fra pressemeldingen Harry Moe og hans advokat sendte ut etter å ha lest vedtaket fra kommunestyret:

Harry Moe har lese vedtaket i kommunestyret, og fått referert frå kommunestyret at kommunen ikkje treng arealet på 6-8 år. På slik bakgrunn aksepterer Harry Moe vedtaket.

Dette er ganske merkelig. Det er snakk om en bonde, en mann i en kommune på 10000 innbyggere, som "aksepterer" et vedtak fra et valgt kommunestyre.

Mine følelser i saken er blandet. På den ene siden mener jeg det er galt at en enkeltperson skal kunne påvirke avgjørelser på denne måten. Hvis man skal bøye av hver gang en eller annen truer med å slutte å spise ville man ganske kjapt kunne få kaotiske tilstander. På den annen side ser jeg helst at for eksempel miljøvernorganisasjoner skal kunne nå frem med protester. Natur og Ungdom driver jo fra tid til annen og lenker seg fast for å forsøke å forhindre utbygginger av skytefelt og denslags. Er dette det samme, eller noe helt annet?

På sett og vis er det det samme, da det dreier seg om personer som forsøker å få endret et vedtak som er fattet på lovlig vis, ved å arbeide utenfor systemet. Det er også det samme fordi både bonden og Natur og Ungdom føler at de ikke har noen annen måte å nå frem på. Men det er forskjellig fordi folk som lenker seg fast til en port eller noe ikke egentlig truer med noe. Harry Moe truet med å sulte seg til døde, og satte på den måten kommunestyret i en posisjon hvor de ville føle at de var skyldige i hans død om de ikke endret vedtaket. Det er også forskjellig fordi demonstrasjoner iscenesatt av organiasjoner som regel består av flere mennesker, og er dermed mer i tråd med demokrati og slikt. Det dreier seg naturligvis fortsatt om et ekstremt mindretall av befolkningen, men hundre mennesker er noe helt annet enn én person som er glad i jordet sitt.

Alt i alt vil jeg si dette er en interessant sak, og det ville vært interessant å se hva som skjer om 6-8 år når kommunestyret vil ha veien sin. Mest sannsynlig når man vel en annen løsning innen den tid, og saken forsvinner fordi den ikke har noen interesse lenger.

-Tor Nordam