Resturantanmelderne i Dagbladets Magasinet skriver under navnene Robinson og Fredag. Det er slett ikke dumt. Det er jo ganske morsomme navn, på sett og vis, og det er dessuten ikke noe bra å bli en kjent resturantanmelder, for da vil man gjerne få unormalt god service, som ikke er særlig heldig hvis man ønsker å gi et riktig bilde av resturanten til sine lesere. Hvis man bare ønsker å få god service er det naturligvis greit.

Jeg tror derfor jeg skal være litt anonym i dag, og kalle meg Robinson, så jeg kan prøve meg på en resturantanmeldelse. Jeg spiste nemlig på resturant i dag. På Jadab, som er en indisk resturant like ved Olavskvartalet. Jeg forstår det slik at de nylig har flyttet inn i nye, og større lokaler, men i den forbindelse later det til at det har glemt å ansette en ekstra kelner eller to. Kvelden var preget av at ting tok tid. Det tok til å få menyene, det tok tid å få maten, og her snakker jeg egentlig ikke om tiden det tok å lage maten, den var grei, men med to kelnere tar det en stund å komme med mat til 18 stykker, særlig når det også er ganske mange andre i lokalet.

Det tok også lang tid mellom hver gang noen kom for å se om det var tomt for ris eller vann, og det var det ganske ofte. Og nan-brødet mitt kom aldri, så det måtte vi spørre etter, lenge etter at alle andre hadde fått sitt. På den positive siden var maten god. Jeg spiste grillet steinbit i en eller annen sterk saus, og det var saker. Jeg husker ikke helt hva det stod det var i sausen, men det var godt. Fredag (Camilla) spiste lam i koriander. Jeg synes ikke det var top notch, men Fredag forsikret meg om at det var kjempebra, og at jeg er rar og litt dum som ikke liker koriander.

Dessertene fikk vi aldri testet, fordi alt tok så lang tid, og sant å si kom de heller aldri å spurte om vi ville ha dessert, de bare ryddet bordet etter middagen, og satte i gang å lage regningene. Det tok forresten også lang tid. Menyen fortjener forresten også en liten notis. Den inneholdt noe av den drøyeste orddelingen jeg har sett. Det er greit nok at man ikke skal kritisere våre nye landsmenn om de ikke skriver perfekt, men saken med denne menyen var at den stort sett var skrevet perfekt, bortsett fra at den var stappfull av orddeling. Nesten som om de hadde lært å skrive norsk i USA. Det er første gangen jeg har sett vaniljeis delt ikke i to, men i tre.

Vann ilje is

Er ikke det sykt, så vet ikke jeg. Jeg avslutter med å gi terningkast, slik de pleier å gjøre det i Magasinet. Miljøet har jeg egentlig ikke sagt noe om, men det var litt hvitt, og ganske lytt i lokalet, og bordene som var satt sammen passet ikke helt, så det ble litt stor avstand til de på neste bord.

Mat: 5
Miljø: 4
Service: 3
Totalt: 4

-Robinson