Det er umulig å unngå å legge merke til at det foregår et StudentParlamentsValg05 på Høgskolen, for overalt tripper det utvalgsmedlemmer og forteller alle, med litt besk/snurt mine, at de må huske å stemme. Og de kommer inn i forelesningene og ber om fem minutter, hvor de forteller, med litt anklagende tonefall, at vi MÅ stemme, for det var veldig lav oppslutning i fjor, og derfor bør vi føle oss skyldige, dårlige og late. I tillegg skriver studentavisa at "INGEN BRYR SEG OM SP-VALGET!" Jeg lurer på hvorfor. Det stod også at "Studentene tar det for gitt at alle skal ha det bra". Kanskje er dette et dårlig tegn, kanskje betyr det at alle faktisk har det bra. Jeg vet ikke.

Selv om studentpolitikk er bare fjas, ville jeg ikke ha nølt med å stemme litt, bare fordi demokrati føles prinsipielt positivt. Men det eneste jeg har fått vite om valget hittil er at jeg må stemme. Det er ikke nok til å få meg engasjert. Stor var derfor min lykke da jeg i dag kom over min første smakebit på faktisk informasjon om valget, en plakat for den eneste kandidaten jeg har lagt merke til hittil (muligens den eneste totalt). Hva var hans fanesak? (Selv kalte han det kampsak.) Jo: Å få ordnet Cola-automater i alle etasjene, ikke bare annenhver, så man skal slippe å gå en trapp ned eller opp hvis man holder til i en av de etasjene som ikke har Cola-automat!

Det er helt sant. Jeg har det i hvert fall bra nok til at det ikke ville bli bedre om jeg oppsøkte mine åpenbart helt unødvendige folkevalgte. Student-Parlament! Yeeeah!