Forrige lørdag var jeg på min første ”live” opera,
så jeg skrive en liten anmeldelse fra denne.

Operaen het, som dere kanskje skjønner, ”Cavalleria Rusticana”. Operaen er skrevet av Pietri Mascagni og har bare en akt.


Handlingen som beskrevet i programmet, er klassisk kjærlighet- og sjalusidrama.

Hovedpersonene er som følger:
Santuzza
Turiddu
Alfio
Mama Lucia og
Lola.


Turiddu og Lola lover hverandre kjærligheten før Turiddu drar ut i krig. Lola gifter seg, selvfølgelig, med Alfio mens Turiddu er i krigen, når han kommer hjem tar han Santuzza til kone, for å prøve å komme over Lola, noe som selvfølgelig ikke fungerer. Santuzza er hodestups forelsket i Turiddu.

Turiddu og Lola tar opp deler av det gamle kjærlighetslivet når han ikke klarer å styre seg, Santuzza får snusen i dette og setter Alfio opp mot Turiddu.

Her må jeg komme med en personlig kommentar:
Dette er høyt ulogisk, utfallet for Santuzza blir i alle tilfeller negativt. Hvis Alfio dreper Turiddu, så er jo det lite sannsynlig at Santuzza og Turiddu forblir et par. Hvis Turiddu dreper Alfio, så er det ingen som kan stoppe han fra å få sin elskede Lola.
Det beste når det gjelder logikk å kjærlighet er og følge oppfordringen fra ”Hitchhikers guide to the galaxy”.*

Moren til Turiddu, Mama Lucia, kommer inn som støttekontakt i ny og ne.

Det går som det må gå, og Turiddu puttes i pennalet.
Dette var historien i korte trekk, det er kanskje viktig å få med seg at handlingen finner sted i syditalia, nærmere bestemt Sicilia, og at æreskodeks er sentralt i samfunnet.

For å sørge for minimering av skumlesing får vi nå Været

Litt tanker rundt operaen.
Det er viktig å vite at jeg ikke har vært på opera før, og det derfor ikke finnes noe sammenligningsgrunnlag.

Jeg synes operaen, som kunstform var interessant.
Musikk, sang og teater blandet sammen til en spennende mikstur. Intermezzoen var flott.
Det største negative var oversettelsen, over scena var det et 4m x 1m læret som inneholdt noen få ord, men oppdaterte seg sakte. Årsaken til dette kan nok være så mangt, for eksempel at
gjentagelse i teksten, kunstnerisk omforming av uttale,
eller rett og slett at oversetteren ikke kunne italiensk.
En annen ting som også kunne være litt kjipt var at
koret overdøvet orkesteret og orkesteret overdøvet soloene.

Mulighet for farge og sceneinnredning ga gode muligheter for å understreke både sang og musikk, noe som ga et veldig inntrykk. Operaen var forholdsvis kort, etter det jeg har hørt pleier de vare lenger, men dette er jo ikke nødvendigvis negativt.


Konklusjon:
Opera er en helt annen fremføringsform i forhold til teater eller konsert, og på lik linje med disse, en ting alle mennesker bør oppleve.

Handling, musikk og sang sammen gir en helt spesiell uttrykksform, som har mulighet til å uttrykke spesielle og kraftige sinnsstemninger.

Personlig vil jeg si at opera, dessverre, ikke er større
enn summen av ingrediensene sine, fikk litt lapskausfølelse, noe som kan skyldes at det er vanskelig å følge med når en ikke kan språket.

Skikkelig negativt var det at alle jentene kommer løpende og roper Turiddu er død, Turiddu er død noe han helt klart ikke var siden han kom ut for å få applaus.

Ellers var det vel anvendte penger, anbefaler alle å
ta en tur å se opera, hvis de ikke har gjort det.
I mitt tilfelle var det greit med en kort en, slik at jeg kunne bli med Christian på en skikkelig fyllekule etterpå.




*The Hitchhikers guide to the galaxy has this
to say on the subject of love: Avoid, if at all possible