En "klassiker", til glede for nye lesere
I dag føler jeg meg litt lat, så jeg tror jeg bare poster et reisebrev jeg skrev for ett år siden da jeg var i Molde en tur på høsten og later som om jeg har skrevet det i dag. Dette skyldes delvis at jeg hadde skrevet en forholdvis fin begynnelse på en artikkel i sted, men så forsvant alt på grunn av det Torgar ville kalt et problem mellom tastaturet og stolen. Men her kjører vi på med reisebrev:
Reisebrev fra Molde
Den opprinnelige grunnen til at jeg dro til Molde var for å dra på slektstreff med slekta til Camilla. Dette var ikke noe jeg så frem til, for jeg har møtt litt av slekta før. Dessuten innrømte Camilla at hun også synes det var skummelt, og det gjorde meg ikke tryggere. Derfor var jeg ganske fornøyd med at vi ble enige om å gå på et høyt fjell nesten med en gang vi kom frem. På vei opp på fjellet så vi kyr.
Jeg var ikke redd, fordi bonden på jobb har fortalt at trikset med kyr er Respect! En gang var det en ku som kom løpende mot han fordi han hjalp en kalv som sto fast i et myrhull, og da satte bonden fra seg kalven, og løp mot kua mens han veivet med hendene og ropte ”Nå kommer jeg å tar deg, din gammelerik!” og da måtte kua gi seg.
Etter å ha gått forbi kyrne og oppover et stykke fikk vi nokså kurant utsikt, og det var en fin tur. På vei ned så vi Romegras, som er slik som sauene ikke skal spise, og som kanskje er det samme som Alvild.
Deretter måtte vi gå forbi kyrne igjen. Noen synes dette var så skummelt at de bestemte seg for å løpe. Her er et bilde av de som løper, og et bilde av kyrne, som ser ut til å kunne angripe nårsomhelst.
Ellers var det et ganske lite skummelt slektstreff. De tre skumle tingene som skjedde var først at vi fikk servert tvilsom sprit som ”cocktail” før middag, med beskjed om å ikke spørre hva det var, bare drekke, deretter var det dansebandmusikk til kaffen, og så midt på natta var det en onkel uten bukse som ville at vi skulle drekka mer.
Resten av uka har jeg vært på jobb, og kjørt truck. Rihards, den opprinnelig latviske ferievikaren som ikke tar skolen så tungt fordi han satser på kroppsbygging, har vært der hver dag fra 4. På tirsdag sa jeg
”Gidder du å kjøre meg hjem?”
og han sa
”Hvis du blir med på informasjonsmøte om fondsparing i morra”
og jeg sa
”Jaha?”
og han sa
”Det er gratis kaffe”
og jeg sa
”Ok”
På onsdag dukket så Sigbjørn opp, og sa at han ikke hadde vært seg selv i det siste, og at han hadde sett mye på veggen de siste par månedene, og at det var derfor han ikke hadde vært på jobb mer enn en dag i ny & ne. Han hadde ikke dopet seg. Men det var tydelig at han ikke var seg selv, for da jeg sa til en annen ansatt
”Så har du hodet over vatn, og ditt på det torre”
så reagerte han knapt.
I pausen fortalte Fred grove vitser, så jeg tenkte at jeg skulle dra en vits jeg også, og sa at jeg skulle fortelle en jeg hadde ledd mye av da jeg hørte den. Så fortalte jeg den om biologen, fysikeren og mattematikeren som stod å så på et hus*. Når jeg var ferdig å fortelle var det helt stille en stund, og alle så på meg. Så sa bonden
”Var det minus 1 person i huset da?”
Så sa Eidem
”Off, det er så dumt”
Så sa Fred
”Og dette lo du høyt og lenge av”
Deretter gjorde Rihards og jeg oss klare til å dra på informasjonsmøte om fondsparing. Vi ville stille godt forberedt, så vi sende en SMS til Arild, som er siviløkonom fra NHH og jobber i Statens Forvaltningstjeneste.
”Hei. Rihards og jeg skal på infomøte om fondsparing. Skal vi ta på slips?”
Arild svarte
”Fondsparing er for homser. Kle dere deretter”
Vi tok slips.
Møtet var helt kurant, det var en mann som hadde mange fine tall og vise til, men en del av risko-analyse-digarammene bar tydelig preg av at de var myntet på den jevne mannen i gata. Men kaffen var god.
I dag hørte jeg en del morsomme historier på jobb. Våpenkulturen i Fræna kommune var gjennomgangstema. Det begynte med at bonden fortalte at en snekker hadde kommet bort til han og sagt
”Her, du som bor i Fræna, ta denne hagla, jeg tør ikke ha den lengre”
og bonden tok i mot. Så fortalte han en historie som illustrerer forskjellen på Fræna-jegere og by-jegere. Bonden og en kompis var ute på andejakt. Kompisen styrte båten, og bonden stod i baugen og skjøt fra hofta. Han skulle akkurat til å buste noen caps i noen ender da en by-mann i full kamo kom løpende ut av skogen med lokkefløyte og kikkert dinglende rundt halsen, og ropte
”Du må ikke skyte lokke-endene mine”
En annen gang bonden var på jakt så han en han kjente som stod og fisket. Han snek seg nærmere, og la seg til å vente i lyngen. Fiskeren sveivet inn, og da han kastet ut igjen tok bonden hagla og skjøt duppen i lufta. Fiskeren ble naturlig nok skremt, og gikk på rompa i vannet, og kastet stanga metervis. Bonden synes det var stor moro. Han fortalte også at det var rett som det var at det kom hjort ned til husene, og at det kunne da umulig være noe poeng i å sose rundt i skogen i timesvis etter hjort når du kunne skyte den fra verandaen. Sigbjørn, som også bor i Fræna, kunne fortelle at broren hans ville begynne med jakt hadde kjøpt seg en pumpe-hagle som var uengnet til jakt, fordi den hadde for langt løp og forliten spredning. Jeg sa at han kunne løse begge problemene ved å sage av løpet. Eneste ulempen er at da må han gå med lang frakk og hatt på jakt.
Ellers er det morsomt at folk på jobben gjerne bedømmer kvaliteten på ting etter utsende. Impregnering for eksempel. Da det vi var i overgangsfasen fra gammel impregnering til ny var det en som sa
”Det e jo berre som noko vatn”
og med det mente han at det var blankt og tyntflytende, og alle vet jo at impregnering skal være tyktflytende med sjokkerende farge. Jeg sa
”Ja, vi skulle fått tilbake kreosoten. Det var tider det”
Kreosot var noe svineri man brukte før, som var brunt og klissete, og satte seg fast på alt det kom i kontakt med. Lastebiler, trucker, klær, etc.
Etter jobb i dag gikk jeg en tur på fjellet og tok litt bilder, slik som dette av steiner i vann
Det var en nokså behagelig tur. Jeg gikk rundt Øverlandsvannet, og tok ca 100 bilder i raw + jpg, så jeg har en del å jobbe med fremover om jeg skulle kjede meg. I morgen hadde jeg egentlig planlagt å ta band-bilder (som i sjanger, ikke som i bilder av et band), men da jeg gikk forbi elva så jeg en del fisk, så det kan hende jeg bestemmer meg for å prøve fiskelykken med spyd i stedet. Sist jeg gjorde det tok jeg en rakker på over 700 g, og det er egentlig uhørt i Øverlandsvannet.
Til bartebyen kommer jeg klokka 3 på lørdag, og da tar vi kanskje en kaffikopp. Vi får se. I mellomtiden får dere holde det ekte.
Vennlig hilsen
Onkel reisende Mac.
*
Det var en biolog, en fysiker og en mattematiker som stod og så på et tomt hus. Det gikk to personer inn i huset, og en tid senere kom det tre personer ut.
Biologen sa:
Ja, nå har naturen gått sin gang.
Fysikeren sa:
Nei, dette må være en målefeil
Mattematikeren sa:
Går det en person inn i huset nå, så er huset tomt.Det eneste det egentlig kan være vits i forandre på er at jeg ikke kommer på lørdag klokken 3, men på søndag klokken halv tolv på kvelden, og da er jeg antagelig ikke så hypp på kaffe.
-Tor Nordam
Comments