Det kan være greit å vite litt om månen. For eksempel, så vet de fleste at det alltid er samme side av månen som vender mot jorden. Det kommer av at månen bruker like lang tid på et omløp rundt jorden som på en rotasjon om seg selv. Dette har med tidevannskrefter å gjøre. Imidlertid kan vi se ca 59% av månens overflate, blant annet fordi den ikke beveger seg i en perfekt sirkelbane, og derfor går med forskjellig hastighet forskjellige steder i banen, og således kan vi se litt mer av sidene. Les mer (og se en pen animasjon) på Wikipedia.

Månen er også opphav til tidevann (og tidejord) på jorden. Det er forsåvidt solen også, men månen er mye nærmere, og dermed gir den større effekt, selv om gravitasjonskraften fra solen er større. Tidevannskrefter skyldes nemlig forskjellen i krefter på den ene og den andre siden av jorden. Jeg tegner og forklarer:


Denne figuren viser kreftene som virker på jorden fra månen på flere forskjellige steder. Kreftene er større på de delen av jorden som er nærmere månen. Så vet vi at jorden er i fritt fall, og dermed beveger seg som summen av disse kreftene tilsier.


På denne figuren har jeg trukket fra gjennomsnittet av kreftene på alle steder. Da står vi igjen med at kreftene peker oppover langs den linjen som går gjennom sentrum av månen og jorden, og innover mellom de to punktene på jorden som blir skåret av denne linjen. Det er forklaringen på at det er tidevann to ganger i døgnet. Når månen er over oss, og når månen er anti-over oss. Springflo kommer samtidig som fullmåne og ingen måne, fordi da ligger månen og solen på samme linje gjennom jorden. Spesielt når det er solformørkelse eller måneformørkelse, for da ligger månen, jorden og solen nøyaktig på samme linje.

Ellers kan det være verd å vite at det har vært en og annen person på månen. 12 amerikanske menn faktisk. Ingen kvinner og ingen russere har vært på månen. Følgende romfarter landet på månen:

Apollo 11 (1969)
Apollo 12 (1969)
Apollo 14 (1971)
Apollo 15 (1971)
Apollo 16 (1972)
Apollo 17 (1972)

Hver gang landet to personer på månen, og hver gang var det med en ekstra fyr som bare satt i bane rundt månen og passet huset. Mennene som kom med Apollo 11-14 trasket rundt på månen, Apollo 15-17 hadde med seg en Lunar Rover, som de cruiset rundt i.

Som man kan se fra listen med årstall var det en periode ganske heftig trafikk på månen, med to landinger i året. Det var planlagt fire landinger til, Apollo 13, 18, 19 og 20, men Apollo 13 tok fyr, og de tre siste ble avblåst på grunn av budsjettnedskjæringer. På slutten av 60-tallet fikk NASA rompene sine stappet fulle av penger fordi det var politikk på høyt plan å komme til månen før Sovjet, men etterhvert som det begynte å bli rutine for USA, og Sovjet lot til å ha gitt opp fullstendig begynte man å bruke penger på noe annet i stedet. Sikkert noe fornuftig som atomvåpen. Resultatet var i allefall av pengene ble overført fra Apollo-programmet til Skylab og romfergeprogrammet.

Det finnes imidlertid en mulighet for at det vil bli lagt nye navn til en eksklusive listen over månevandrere i løpet av et tiår eller to. Bush har i allefall sagt at han vil at NASA skal prøve å ha folk på månen innen 2020 og på Mars innen 2050 eller noe slikt. Månen skal i såfall funke som mellomstasjon, med en permanent base der. Ganske tøft. Nesten science fiction. Kina og ESA er også igang med planlegging av måneforskning, og India har sagt de vil prøve seg på en satelitt.

Kilder/videre lesing:

Wikipedia - Moon
Wikipedia - List of lunar astronauts
NASA - Årets modell månebil