I tirsdagens papirutgave av Aftenposten leste jeg en spalte i kulturdelen som fikk meg til å sperre øynene opp. Kommentator Per Kristian Bjørkeng snakker svært pent om Ravi og DJ Løvs sommerhits "Tsjeriåu" og "E-Ore". Dette finner jeg merkelig, ettersom "E-Ore" er den nest jævligste låten jeg har hørt på dritlenge, kun overgått av "Tsjeriåu". Jeg har forstått det slik at minst en av disse låtene har tilbrakt en del tid på toppen av VG-lista i sommer, med det resultat at den har blitt spilt en hel del på P3, som jeg liker å høre på i trucken, og dette har irritert meg ikke så rent lite. Jeg er usikker på hva VG har med VG-lista å gjøre, men for meg er den enda en grunn til å la være å kjøpe VG.

Hovedpoenget til Aftenpostens kommentator er at Ravi er en kløpper til å skrive tekster. Så dyktig er han faktisk at han fyller et litterært hull. Ungdom ga beskjed om at diktkampanjen på trikken i Oslo, i regi av Foreningen !Les ikke var engasjerende. !Les svarte med å erstatte modernistiske dikt med utdrag fra teksten til "E-Ore". Jeg siterer sitatet i Aftenposten:

Får [sic] nåru [sic] seter [sic] åp [sic] håre [sic] så blir jæ [sic] åpsat [sic] å nåru [sic] slår ut håre [sic] blir jæ [sic] slåt [sic] ut, når ale [sic] damer sier prate-prat så siteru [sic] bare å ser søt ut

For den som ikke er inne i slikt kan jeg kjapt oversette:

For når du setter opp håret blir jeg oppsatt og når du slår ut håret blir jeg slått ut, når andre damer vil snakke og bli kjent er du bare et objekt jeg kan nyte synet av.

Videre lar Bjørkeng Ravi komme seirende ut av en sammenligning med rappere både fra inn- og utland. Jeg siterer:

Norske rappere sto tidligere i sommer frem og hyldet Rafi, men mente han ikke leverte hip hop. Det er utvilsomt sant at den dresskledde rødtoppen ikke følger kodene som ble fastlåst av hip hopens ghettofedre tidlig på 70-tallet.

"Keep it real" har alltid vært et viktig credo for hip hoperne. For meg føles Ravis lekeunivers ganske mye mer virkelig og nært enn den drøvtygde hallik-estetikken som mange norske hip hopere bekjenner seg til.

Utfra dette utdraget vil jeg si det er vanskelig å avgjøre om kommentatoren egentlig mener Ravi holder det ekte eller ikke, men fra mitt synspunkt er ikke det poenget. Jeg så en mann på CNN, som rappet på japansk, og kunne fortelle at han ikke rappet om dreping, dop og horer, for det kunne han ikke relatere til. Han rappet derimot om at det var slitsomt med lekser, og om å jobbe i morens resturant. Torstein Hyl rapper om hasj og råning, Snoop Dogg om å plaffe ned folk på fest. Alt dette er greit. Om det man rapper om er ekte eller ikke er knekkende likegyldig, så lenge det høres hipt ut. Og her ligger den største feilen til Ravi, ettersom begge de to nevnte låtene gir meg store psykiske smerter.

Bjørkeng er også ekstremt ivrig på å skryte av Ravis gode formuleringer og radbrekking av korrekt norsk, som han mener appellerer til tenåringene. Jeg siterer litt mer:

Det er ikke uten grunn at selv Aftenpostens tenåringsspalte heter Si ;D. Fonetisk SMS-staving presser seg frem, og kjennes nok for mange mer ekte enn riksmål.

Men dette er han da vitterlig ikke alene om. Både Side Brok og Tungtvann skriver slik de snakker, og jeg vil dessuten si at begge lager bedre tekster med fetere rim. Når de i tillegg har rytme som fenger og gode bass kan jeg ikke se hvordan Ravi kan være vinneren av noe som helst.

-Tor Nordam