Eskatologi er "læren om de siste ting". De aller fleste religioner har en eller flere. Siste ting inkluderer i den vide betydningen døde og hva som skjer etter med mer. Men i en snevrere betydning handler det om verdens ende. Armageddon and all that jazz.

Bakgrunnen for denne artikkelen er en artikkel jeg leste i Economist (det er ikke vits i å klikke på linken hvis du ikke har et abonnement, tror jeg. Are, du trenger ikke være bekymret. Den er fra et ganske gammelt nummer). Den åpnet med å fortelle om forskjellige reaksjoner på Verichip som for de av dere som ikke gidder å klikke på linker er en implantert chip som kan fortelle om en pasients medisinske historie. De vanlige Big Brother-bekymringene var selvsagt fremme, men også en rekke kristne organisasjoner reagerte. Disse mente at disse chipene var "the mark of the Beast". Jeg siterer et relevant avsnitt (i kapittel 13 for dem av dere som er interessert i slikt) i Johannes Åpenbaring (kristne eskatologers favorittbok):
16Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, 17og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn.
Straffen for dem som aksepterer dette merket er evigheten i ilden. The Economist observerer også at EU muligens kan være "the matrix out of which the Antichrist's kingdom could grow".(ikke economist-link) Det var det jeg visste.

Sentralt i kristen eskatologi er ideen om Henrykkelsen (rapture på engelsk. Jeg har heldigvis ikke lest så mye om dette på norsk, men henrykkelse later til å være en fornuftig oversettelse om en ser på konnotasjoner). Denne består i at de troende (de rett-troende vel og merke. Ikke kristne som for eksempel er katolikker, feil type protestanter eller som lever i synd og tenker slemme tanker) plutselig blir rykket bort fra jorden til himmelen før apokalypsen. Jeg siterer Economist:
From there, they will have the best seats in the house as the unsaved perish in a series of spectacular fires, wars, plagues and earthquakes. (Raptureready.com advises the soon-to-depart to stick a note on the fridge to brief those left behind—husbands, wives and in-laws—about the horrors in store for them.)
Enkelte amerikanere kjører rundt med bumperstickers (har vi et norsk ord for dem?) som proklamerer at dersom endetiden skulle komme, ville den bilen plutselig bli førerløs.

Kristne har lenge hatt ideer om endetiden, og det meste av den er knyttet til Jesu' løfte om at han skal komme tilbake (jeg er for lat til å lete meg frem til det i alle evangeliene). Mange har blitt inspirert av dette. I 156 e.v.t var det for eksempel en mann ved navn Montanus som hevdet at han var den hellige ånd inkarnert og at det nye Jerusalem skulle falle ned fra himmelen og lande omtrent der han bodde. En rekke mennesker dukket opp. Bevegelsen kaltes Montanister. Han var nok ikke den første, og definitivt ikke den siste.

Amerikaneren William Miller forutsa at endetiden skulle begynne 22. oktober 1844. Det gjorde den ikke. Det fine med slike mennesker er at de ikke så lett lar seg vippe av pinnen. En av de troende forsvant angivelig inn i en love under lattersalvene som møtte dem da endetiden IKKE kom, og der fikk han en åpenbaring som sa at det HADDE skjedd noe, men ikke på jorden. Jesus hadde imidlertid begynt å se på hvem som skulle bli med opp i himmelen når det VIRKELIG begynte. Bevegelsen fortsatte og er mannsterk fortsatt. Den ble til Syvendedagsadventistene. Jeg trenger vel ikke nevne Jehovas vitner? Jeg har ikke tall på hvor mange feilslåtte profetier de har levert.

Sentralt i den typen kristen eskatologi jeg skriver om her, er ideen om tusenårsriket. Man kan forholde seg på forskjellige måter til dette. Det finnes post-millenniarister, pre-milenniarister og a-milleniarister. Post-millenniarister varierer veldig. De ser stort sett for seg at Gud agerer innen historien, straffer de slemme og belønner de snille, og regner vel egentlig ikke med noen Henrykkelse. Anabaptistene på 1600-tallet var post-millenniarister, og det tror jeg syvendedagsadventistene er også. A-millenniaristene opererer ikke med et faktisk tusenårsrike. De ser det bare som en stor periode og det er ikke en faktisk trone og stress i Jerusalem. Mange post-millenialister er også a-millennialister. De tar ikke akkurat den delen her så tungt.

Pre-millennialister derimot.
De tror at Kristus kommer tilbake til jorden før dommedag. I korte trekk ser de for seg at de troende skal gjenoppstå og at Jesus deretter skal regjere sammen med dem i 1000 år. Deretter skal Satan slippes løs og Armageddon begynner. Satan skal selvsagt tape og bli bundet i Helvete i all evighet. Men det er variasjoner:

1. Pretribulasjonistene: Disse ser for seg at Kristus kommer tilbake to ganger. Først for å hente de troende (den tidligere nevnte Henrykkelsen). Så følger syv års lidelse for alle andre. Antikrist regjerer og dreper alle som nekter å følge ham. Så kommer Jesus tilbake for andre gang og redder de troende og jødene som har konvertert (Jødene som konverterer er veldig sentralt hos mange. Det virker som om ideen er at det skjedde en glitch da jødene ikke ville godta Jesus som Messias, derfor måtte dommedag utsettes og de får nå en ny sjanse. Samtidig later det til at Antikrist skal anerkjennes som jødenes Messias. Eskatologi er messy saker)

2. Midttribulasjonistene: Som navnet tilsier tror de at Henrykkelsen vil skje midt i lidelsesperioden, etter 3 1/2 år. Da har Antikrist rukket å installere seg i Tempelet og kaller seg selv Gud.

3. Posttribulasjonistene: Disse mener at kristne vil lide med alle andre. Ikke veldig optimistisk.

Det er sent og jeg er trøtt. Jeg later alltid til å ende opp med å skrive om enorme emner og så ikke avslutte dem skikkelig. Her er imidlertid en faq fra raptureready.com. Dere kan lese selv til dere blir redde nok. Det er en del av disse folkene. Hvor mange er det vanskelig å si. Det hevdes at The Left Behind Series er veldig populær.

Are: Det er altså ikke sikkert det vil hjelpe jezidene om protestantiske misjonærer tar turen ned. Det finnes gærninger overalt. Her for eksempel.