Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 8 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 2 months
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 3 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Keikos gravrøys

Camilla og jeg var en tur i Molde nylig, og siden vi skulle ha med oss litt ekstra bagasje både oppover og nedover lånte vi en bil i Trondheim Bilkollektiv og kjørte nedover. Vi kjørte ytre, altså E39 om Orkanger, Hemnekjølen, Vinjeøra, Halsa og Krifast for lesere som ikke er kjent med de ulike rutene mellom Molde og Trondheim. Jeg har ikke kjørt ytre så ofte, mest fordi jeg ikke kjører så ofte mellom Molde og Trondheim, spesielt ikke de siste årene, og tidligere kjørte jeg nesten alltid om Oppdal. For lesere fra andre kanter av landet kan det nevnes at å kjøre om Oppdal er lengre, men man slipper å ta ferge. Å kjøre ytre tar i underkant av fire timer med litt flaks med fergetimingen, mens å kjøre om Oppdal tar i overkant av fire og en halv, i allefall for meg. Skjønt jeg har det fra sikre kilder, hvis navn skal forbli unevnt, at det skal være mulig å kjøre de 275 kilometerne via Oppdal på 2.75 timer.

Deler av veien kjent som ytre.

Uansett, vi kjørte over Hemnekjølen og greier, og det er egentlig en del ting man kan se på når man kjører rundtomkring i Distrikts-Norge*. Vanlige ting som landskap og kulturlandskap og slikt, men også severdiheter som Keikos gravrøys. Jepp, det viser seg at Keiko, hvalen som spilte Willy i Free Willy, døde i en fjord i Halsa kommune og ble hauglagt deromkring. Jeg sakser fra engelsk wikipedia, siden beskrivelsen på norsk wikipedia ikke var fullt så fargerik.
Keiko died in Taknes Bay, Norway while swimming in the fjords on December 12, 2003, at about 26 years of age. Pneumonia was determined as his probable cause of death by his veterinarian. Keiko was buried in the cover of darkness in the middle of a blizzard with three members (an American, Icelander, and Norwegian) of his caretaking team, the land owners and the machine operator present. Members of the paparazzi tried to get pictures of Keiko's dead body. Keiko was buried like a Nordic King with Thor's hammer sounding off during the ceremony.

Dette er faktisk sakset fra den forrige versjonen av denne wikipediasiden, ettersom en eller annen tørrpinn redigerte siden i går og fjernet delen om vikingkonger og Tors hammer. Makan til vandalisme.

Uansett, på vei til Molde la vi merke til skilte som viser vei til Keikos gravrøys, og på vei opp igjen bestemte vi oss for å ta en avstikker. Vi fulgte en vei som var såpass smal at vi antagelig hadde trengt møteplassene om vi hadde møtt noen, og etter rundt fem kilometer kom vi til en parkeringsplass der et skilt indikerte at det var her man burde stoppe om man ville se Keikos siste hvilested. Det var imidlertid ikke åpenbart hvor veien gikk videre, det eneste vi kunne se var en bratt og gjørmete traktorvei. Vi hadde ikke egentlig egnet fottøy, og vi spurte oss selv hvor lyst vi egentlig hadde til å se Keikos gravrøys, og svaret viste seg å være «ikke nok til å slite seg ned en bratt og gjørmete traktorvei når vi ikke engang er sikker på om det er riktig vei». Så da så.

I ettertid har jeg sjekket Internettene, og basert på en sak på halsa.kommune.no ser det ut til at vi var på omtrent riktig sted, men det er ikke helt åpenbart hvor man burde gått ned til vannet. Google Maps, ellers et naturlig førstevalg for et moderne menneske, påstar at det er et helt annet sted flere kilometer borte, så der var det ikke mye hjelp å hente. Det ble i allefall ikke noe besøk til Keikos gravrøys denne gangen, men kanskje ved en senere anledning. Skjønt fra bildene ser det egentlig ut til at røysa er vesentlig mindre enn en spekkhagger, og teksten på halsa.kommune.no indikerer at det egentlig er snakk om en helt vanlig haug med stein som er plassert oppå stedet der han ble gravlagt, så da er det vel ikke en ordentlig gravhaug, og dermed ikke fullt så interessant. Vi får se, vi får se.

Comments

Camilla,  23.08.14 12:27

Jeg kan ikke huske det fra avisoppslagene da den døde. Man skulle tro det ville ha blitt nevnt. Jeg lurer på hvor det kommer fra.

Selv mener jeg Keiko er en blek imitasjon av Hvaldemar, fylkets definitivt mest innflytelsesrike hval. (I alle fall når det gjelder innflytelse på mitt barnesinn.) Men det er likevel en interessant sak. Det følgende er klippet kjapt fra Atekst.

Vitneutsagnene fra begravelsesnatta kan kanskje forklare hva Wikipedia mener med sin svært maleriske amerikanisme Thor's hammer sounding off during the ceremony.


Celebert besøk i Skålvikfjorden
(NTB 01.09.2002)
Innbyggerne ved Skålvikfjorden i Halsa i Møre og Romsdal har fått celebert besøk - ikke på land, men i vann. Den kjente spekkhoggeren Keiko, kjent fra "Free Willy"-filmene, har nemlig slått seg ned der, ifølge NRK.

Keiko kan bli gullgruve
(Adresseavisen 11.09.2002)
Hollywood-hvalen kan bli en av Norges største turistmagneter. Om Keiko får bli, vil han trekke 300 000 turister til Halsa i året, spår reiselivssjef Per Arne Vestavik.
- Keiko er en attraksjon av en størrelse vi knapt nok aner rekkevidden av, sier Per Arne Vestavik, reiselivssjef i Kristiansund og ansvarlig for Reisemål Nordmøre.

Vil lage Keikoland i Halsa
(Aftenposten 12.09.2002)
Turistnæringen på Nordmøre vil ha Keikoland i Halsa. Planene vekker ingen entusiasme i Fiskeridirektoratet.
- Uaktuelt, sier de der.
- Slike tanker og idéer er helt i strid med det vi mener er best for Keiko. Det blir ikke aktuelt å bygge opp noe som ligner på en fornøyelsespark rundt Keiko, slår seksjonsleder Pål Ola Sætre i Fiskeridirektoratet fast.

Sinte Keiko-turister
(Dagbladet 22.10.2002)
Sinte og sure Keiko-turister klager på at de ikke får se kjendishvalen. Beslutningen om å skjerme Keiko skaper strid i Halsa kommune.
- Forrige søndag fikk vi ei skikkelig skyllebøtte, forteller eierne av Halsa Gjestegård, Janne Rishaug og Kjell Mikalsen. Da hadde de gjester fra Stavanger, Hamar og Larvik, som kom for å se berømtheten.
- Stakkarene ventet hele dagen, uten å få et glimt av Keiko.
Så kom de til meg og klagde, sier Mikalsen, som følte det beklemmende å ta betaling for rommene.
- Folk må ha kikkert for å se ham. Turistene lures.

En stor menneskevenn er borte
(Aftenposten 14.12.2003)
I over ett år har hele verden fulgt med på Keikos skrubbsår, diett og jakten på vakre spekkhuggerdamer i Taknesbukta. Fredag kveld sluknet de store sorte øynene for godt.

- Det er en veldig trist dag for oss i Halsa kommune. Keiko skapte entusiasme i området og var uten tvil landsdelens største attraksjon.

Keiko gravlagt i natt
(Stavanger Aftenblad 15.12.2003)
Taknesbukta: Vanligvis slepes døde hvaler ut på åpent hav og senkes der, men stiftelsen Free Willy-Keiko Foundation ønsket at dyret skulle gravlegges på land. Ifølge NRK ble dette gjort om natta for å hindre oppmerksomhet omkring hendelsen.

- Vi har vurdert flere alternativer, men er kommet fram til at dette var det beste ut ifra omstendighetene, sier informasjonssjef Olav Lekve i Fiskeridirektoratet.

Ifølge Lekve ble avgjørelsen om å gi Keiko en grav i Taknesbukta tatt i samsvar med lokale myndigheter. Det praktiske rundt gravleggingen var det stiftelsen som tok seg av.

Keiko gravlagt på land i all hemmelighet
(NTB 15.12.2003)
En gravemaskin var på plass kl. 22.30 og gravde et hull i bakken helt nede ved strandkanten i Taknesbukta. Keiko ble slept på land ved hjelp av gravemaskinen og to traktorer. Is og snø på bakken gjorde slepingen av den 6 tonn tunge kroppen lett.

Under gravleggingen var åtte personer til stede, de tre fra Keiko-teamet, Lillebø, tre grunneiere og gravemaskinføreren. Klokken 01.30 mandag morgen var alt over.

- Det var ingen spesiell seremoni. Hva hver enkelt tenkte, vet ikke jeg, men for noen var det som å begrave en kamerat. Man får følelser for et så spesielt dyr som Keiko, sier Lillebø.

Det var et forferdelig vær under gravleggingen, med storm og tordenvær. - Da Keiko var gravlagt, kom det en haglskur og la et hvitt teppe over gravstedet.

Keiko får eget minnesmerke
(Adresseavisen 17.12.2003)
Halsa Kommune gikk i går enstemmig inn for å reise et minnesmerke for den døde spekkhoggeren. Prislappen på markeringen er ennå ikke avklart. (...) Det vil over nyttår bli laget en steinrøys som skal bygges opp av fjærestein. 8 januar 2004 er alle barna i kommunen invitert til å legge en stein på røysa.

- Denne ideen kom opp på møtet, og vi ønsker ikke å lage noe gravmonument som på en kirkegård. Å lage røyser langs kysten er en gammel tradisjon, og på denne måten får ungene, som har lyst til det, anledning til å vise hvor glade de var i Keiko. Vi fant dermed ut av vi skulle invitere til en spesiell dag, forklarer Lillebø. (...) Han forteller at det er usikkert om inngjerdingen blir beholdt, men kan også se for seg at det i framtiden blir laget en «litt sånn parkmessig» løsning rundt minnesmerket.

Gravlagt Keiko full av miljøgift
(Dagens Næringsliv 10.01.2004)
Spekkhoggeren Keiko kan være stappfull av miljøgift. Likevel er han gravlagt på land uten tillatelse etter forurensningsloven.

[Hans Aasen i Statens forurensningstilsyn] sier at Keiko likevel ikke behandles ut fra reglene om farlig avfall.
- Dette er en strandet hval. Det er ikke avfall, sier han.

"Sa det var greit"
Men avdelingsleder Kolbjørn Megård i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal opplyser at det ikke er gitt noen formell tillatelse til gravleggingen av Keiko.

Keiko blir fortsatt husket
(Adresseavisen 12.07.2006)
En liten kommune på Nordmøre ble i 2002 satt på verdenskartet av en svart og hvit, stor krabat. Nå er Keikotiden over, men minnene lever videre.
- Vi får fortsatt steiner i posten som innsenderne ønsker at vi skal legge på Minnerøysa. Mange av steinene kommer fra Tyskland, der er nok Keiko fortsatt ganske populær, sier kulturkonsulent Lars Olav Lillebø (bildet) i Halsa kommune.

Han er nesten litt overrasket over at det fortsatt er interesse for den avdøde spekkhoggeren.
- Noen syntes og synes fortsatt at alt oppstyret om spekkhoggeren er skikkelig tullete, sier han som selv var med å begrave Keiko en desembernatt i 2003.
Camilla, Tor, Johannes, Ulf likes this

Wow

Tor,  26.08.14 20:07

Folk skriver mye rart. Det virker for eksempel helt latterlig å tro at en levende hval kan inneholde så mye miljøgift at det er et problem å grave den ned. Nå var det naturligvis en død hval som ble begravet, men den døde så vidt jeg vet ikke av akutt forgiftning, så da er det sikkert greit.

Uansett, jeg tror det blir solid fottøy i bilen og valfarting til Keikos gravrøys neste gang jeg kjører forbi.

Anders K.,  28.08.14 11:14

Det mest utrolige er ønsketenkningen om 300.000 turister i året til Halsa. For ikke å snakke om den hinsides umusikalske ideen å bygge en fornøyelsespark rundt en hval som har vært vanskjøttet i fangenskap og tvunget til å opptre for mennesker mesteparten av sitt liv. Og det aller første de tenkte var "Vi må sperre ham inne og tjene penger på ham!"

"Turisme" er blitt et slags deus-ex-machina for alle slags desperate småkommuner med dårlig økonomi, men dette tar virkelig kaka.
Camilla likes this
Category
Travel reports
Tags
Norge
bil
Keiko
Keikos gravrøys
Views
7343