Da er det altså fredag kveld, og jeg sitter på skolen. Det er bare jeg og en siv.ing. som aldri sier noe på lesesalen, for alle andre har gått hjem. Nede hos Torgar sitter han og Kristian og kanskje noen til og godter seg med at de er ferdige, og på plassen til Jørgensen henger det en lapp (som jeg har hengt opp) der det står "Ute til sommerferie". Huff så deprimerende? Neida, faktisk ikke. Kvantemekanikk, som mine to siste eksamener handler om, er utrolig spennende, og jeg tror jeg begynner å få grepet på det.

Kvantemekanikk har det vært skrevet en del om her tidligere, hovedsaklig her, men også litt her. For å prøve å si noe bittelitt mer seriøst om det, så dreier det seg om ting som er små, og dette med uskarphet. De fleste husker kanskje noe om Heisenberg og hans usikkerhetsprinsipp, som sier at du aldri kan vite farten og posisjonen til en partikkel nøyaktig på samme tid. Derfor regner man med sannsynligheten for å finne partikler her og der, fordi det er det eneste man vet. Ganske spennende. Jeg siterer fra Griffiths[1]:

Unlike Newton's mechanics, or Maxwell's electrodynamics, or Einstein's relativity, quantum theory was not created - or even definitively packaged - by one individual, and retains to this day some of the scars of its exhilirating youth. There is no general consensus as to what its fundamental principles are, how it should be thaught, or what it really "means." Every competent physicist can "do" quantum mechanics, but the stories we tell ourselves about what we are doing are as various as the tales of Scheherazade, and almost as inplausible. Richard Feynman (one of its greates practitioners) remarked, "I think I can safely say that nobody understands quantum mechanics."

The purpose of this book is to teach you how to do quantum mechanics. Apart from some essential background in chapter 1, the deeper quasi-philosophical questions are saved for the end. I do not belive one can intelligently discuss what quantum mechanics means until one has a firm sens of what quantum mechanics does. But if you absolutely cannot wait, by all means read the Afterword immediately following Chapter 1.

Så der har dere det. Kristian har forøvrig sagt noe slikt som at alle voksne mennesker burde ha en viss forståelse av kvantemekanikk, så om noen skulle føle for å leve opp til Kristians definisjon av et voksent menneske (som forresten også inkluderer å ha besøkt New York, Istanbul og Roma) kan dere låne boken av meg i sommer.

-Tor Nordam


[1]: D. J. Griffiths, Introduction to Quantum Mechanics, Prentice Hall, 1994