Denne uken har jeg vært i Cambridge, i anledning et årsmøte i et EU-prosjekt (ACCESS) jeg jobber på. EU-prosjekt er kanskje ikke et begrep alle bruker så ofte, men for forskere betyr det som regel forskningsprosjekter finansiert gjennom et av EUs rammeprogrammer for forskning. EUs åttende rammeprogram (kalt Horizon 2020, i motsetning til de sju første som bare het EUs første rammeprogram, EUs andre rammeprogram, osv) går fra 2014 til 2020, og deler ut småpene €80.000.000.000, så her er det med andre ord penger å hente. Vi betaler riktignok en ganske fet kontigent for å være med på denne festen, jeg mener tilogmed (uten at jeg kan finne en lettvint oversikt over tallene akkurat nå) at vi betaler inn litt mer enn vi henter ut, så man kan jo diskutere om dette er den beste bruken av forskningsmidler. Jeg mener det er helt grei bruk, blant annet fordi det fører med seg at norske forskere får knyttet mange kontakter rundtomkring i Europa, og da er vi tilbake ved poenget, som er at jeg var i Cambridge denne uken.

Cambridge viste seg å være en helt fantastisk sjarmerende by, og jeg må si jeg nesten føler for å bli student igjen. Det er på ingen måte sikkert jeg hadde kommet inn om jeg hadde søkt, men jeg føler likevel at noen burde informert oss, gjerne så tidlig som på ungdomsskolen, om at det finnes ganske spennende muligheter for å studere i utlandet, og at det kan være verdt å anstrenge seg litt for å komme dit. Det må være en utrolig opplevelse for en 18-19-åring med sans for steinbygninger og åndssnobberi å komme til et sted som dette, hvor man får bo i et slott og omgås noen av de smarteste menneskene i verden. Jeg mener, på videregående følte jeg meg intellektuell bare jeg kjøpte et eksemplar av Morgenbladet. Om jeg hadde lest Morgenbladet i slike omgivelser hadde jeg sikkert følt meg mer intellektuell med flere størrelsesordener.

Som sosialist føler jeg at jeg kanskje ikke burde sette fullt så stor pris på institusjoner som er så åpenbart elitistiske, men det er naturligvis det at det er et bra universitet, pluss de vakre bygningen, jeg setter pris på, ikke at halvparten av de som går der har gått på privatskole. Jeg skulle virkelig ønske man kunne bygge slike bygninger i dag, i stedet for teite ting i betong og glass som neppe kommer til å se spesielt bra ut om 50 år, for ikke å snakke om 500 år. Man trenger ikke engang bygge dem i naturstein, tegl er helt greit for min del. Uansett, Cambridge var kjempefint og koselig og alt som er bra, og jeg anbefaler en tur dit.