Kjære Likestillingsminister,

Jeg føler at noen må ta seg på tak og forklare deg et eller annet, og siden jeg sitter her og er sint likevel kan jeg like godt gjøre det.

Grunnen til at jeg er sint er nemlig at du har dukket opp i nyhetene en del de siste par dagene. Forstå meg rett: Normalt ville dette vært fint; likestillingsministere bør i grunnen være mer i nyhetene enn de tradisjonelt har vært, så dette er på ingen måte en oppfordring til å skalke lukene og gjemme deg på det nye statsrådskontoret. Tvert imot.

Det handler heller om grunnen til at du har vært i nyhetene. Ut ifra uttalelsene dine slutter jeg meg til at du ikke helt skjønner hva du har gjort galt. Kanskje sitter du der og tror at et venstrevridd media er ute etter å ta deg, koste hva det koste vil. Jeg tenkte derfor at jeg skulle forklare hvordan ting henger sammen.

For det første: Er det helt greit at barnehagene leser homoeventyr for små barn?

Ja. Ja, det er det. Man må selvsagt anta at med "homoeventyr" mener du bøker på barnehagenivå hvor helten vinner en prins heller enn en prinsesse (eller heltinnen vinner en prinsesse, for den saks skyld).

Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at det ikke bare er "helt greit"; det er absolutt på tide. Historiene man leser for barn i barnehagen er med på å gi barn de narrativene de bruker til å orientere seg i verden resten av livet; det former hva vi tenker på som naturlig oppførsel. Å begrense seg til mønster hvor en jente må reddes av en gutt og en lykkelig slutt betyr at hun får gifte seg med prinsen (eller blir gitt bort som premie hvis gutten har gjort noe bra) virker som en veldig dårlig idé.

Dette forutsetter selvsagt at du mente denne typen eventyr, og ikke "eventyr" av en annen type. Men jeg tror ikke det er noen som mener at små barn skal utsettes for erotiske fortellinger.

Det bringer meg til mitt andre poeng: Du skriver at foreldrene må kunne bestemme når de mener barna skal introduseres for seksualitet.

Det er litt sneaky av deg å formulere deg på den måten (men det er vel slikt som kommer godt med når man er politiker). "Seksualitet" har jo slike skumle konnotasjoner, og om man ikke tenker seg om vil det høres ut som om du stiller spørsmål ved når barn er gamle nok til å lære om mekanikken i det hele. Som om "homoeventyr" er seksuelle, mens eventyr der Askepott ender opp med prinsen ikke er det.

Samtidig slipper du å stå inne for disse konnotasjonene, for du kan ta steget til siden og si at det var ikke det du mente i det hele tatt; du mente selvsagt bare "seksualitet" som en helt uskyldig beskrivelse av forskjellige former for kjærlighet, det at noen menn elsker andre menn og noen kvinner elsker andre kvinner. Problemet er selvsagt at da forsvinner legitimiteten til formuleringen i et puff av sunn fornuft: Hvorfor i alle dager skulle foreldre ha rett til å bestemme at barna deres skal holdes uvitende om kjærlighet?

Det gjør meg også litt uggen at du som likestillingsminister snakker om homofili som andre former for seksualitet. Det er nettopp denne "annetgjøringen" du skal jobbe med å bli kvitt. Det er jobben din.

Mitt neste ankepunkt gjelder en annen uttalelse du har kommet med, denne gangen angående voldtekt av kvinner: Du presterte å si at jentene har eit ansvar for kva situasjon dei set seg i, men gutane har også eit ansvar for å respektere eit nei. Eg meiner både gutane og jentene har like mykje ansvar.

At denne uttalelsen ikke har ført med seg flere vitser om at du har misforstått konseptet "likestillingsminister" er et under, men jeg antar at de aller fleste fornuftige mennesker reagerte ved å stirre på skjermen i språkløs avmakt. Det hjelper ikke noe særlig når du i dag modererer uttalelsen til jentene må ta ansvar, guttene må ta ansvar, men det er overgriperen som har det endelige ansvaret, for da høres det ut som om du tror at kritikken skyldes at folk tror at du mente at kvinnene som ble voldtatt skal straffes på lik linje med sine voldtektsmenn, eller noe tilsvarende absurd. Og det er ikke poenget i det hele tatt.

Poenget er at du ved dine (fortsatte) uttalelser om kvinners ansvar for å unngå voldtekt ved å ikke drikke, ikke gå alene, ikke utsette seg for risiko, (fortsatt) legitimerer en kultur hvor offeret holdes ansvarlig for forbrytelsen som gjøres mot henne. Det er nemlig slik i Norge at det er lov å drikke seg fra sans og samling; det er ikke lov å voldta noen som er beruset; det er heller ikke slik at norsk lov anerkjenner beruselse som formildende omstendighet ved lovbrudd (det ville gjøre fyllekjøring til et interessant jus-problem).

Det er derfor ikke kvinners ansvar å holde seg edru slik at de ikke blir voldtatt. Akkurat som at det ikke er kvinners ansvar å ikke bli med noen hjem hvis de ikke vil ha sex med dem. Det er menns ansvar å ikke voldta kvinner som blir med dem hjem. Og å ikke beføle eller stikke noe some helst inn i bevisstløse kvinner eller kvinner som ikke kan gi samtykke.

Det er din jobb som likestillingsminister å sørge for at voldtektsmyter, som at voldtekter enten er overfallsvoldtekter eller en slags uhell som skyldes uskyldige misforståelser, ikke lenger får florere fritt. At du ikke skjønner det er ikke bare direkte skadelig for ofrene, som ofte plages av spørsmål om hva de kunne gjort for å unngå det; det er også direkte fornærmende for menn som ikke voldtar, for det antyder at menn ikke kan styre sine drifter og behandle kvinner som rasjonelle, tenkende, autonome vesener.

Så til mitt siste poeng: Du forsvarer de tidligere uttalelsene dine ved å si at når du er opposisjonspolitiker, har du spissformuleringer som du kanskje ikke ville ha brukt ellers.

Men dette handler ikke om spissformuleringer. Spissformuleringer er helt greit (selv om de gjerne ender med å overforenkle komplekse problemer og dermed ofte er veldig lite fruktbare for en god demokratisk debatt). Det er ikke spissformuleringer som er problemet. Problemet er en fundamental feil i den bakenforliggende tanken. Problemet er at det i grunnen for alle disse uttalelsene ligger en tenkemåte hvor fordommer får stå uimotsagt.

Problemet er at det nettopp er din jobb som likestillingsminister å håndtere disse fordommene, og det at du uten å tenke griper til dem for å score billige poenger avslører en skremmende mangel på kritisk tenkning.

Vennlig Hilsen Camilla