Da har jeg akkurat sett ferdig Return of the Jedi. I går så jeg Empire Strikes Back, og i forigårs så jeg A New Hope, som man åpenbart ikke lengre kan slippe unna med å kalle Star Wars. Skam på dem som bestemte at det bare skulle stå Star Wars på coveret på video-boks-versjonen. Men det jeg tenkte å skrive litt om er mitt nye syn på Luke. Luke var jo helten i gamle dager. Han kunne å bruke kraften, han bygde sitt eget lyssverd, han var litt av en pilot og greier og greier. Skikkelig imponerende.

Men det var altså før. Nå har jeg jo sett episodene 1-3, og sett hvordan det egentlig skal være. For det første er man for gammel til å trenes som jedi hvis man er fem år eller noe slikt, og man blir ikke Jedi Knight før man er noe slikt som 25. Og hva gjør Luke? Han stikker på sommerleir hos Yoda i to uker, og så løper han rundt og kaller seg Jedi? Og som om ikke det var nok har han ikke hørt om kraften engang før han er sikkert 20. Mace Windu ville fått krupp.

Og hva er det med denne ultra-intrikate planen om å la R2-D2 (eller artoo-deetoo som han kalles på starwars.com) ta hånd om lyssverdet når han drar for å befri Han Solo? Kunne han ikke hatt det i lomma, og så når Jabba nektet å gi ham Solo kunne han tatt det frem og drept alle i rommet, i stedet for å la seg ta til fange, slåss med giga-dyret med et jævla bein, osv. osv.? Neida, han måtte vente til alle sammen hadde tatt med seg våpnene sine, og dratt på picnic, før han kunne hoppe litt rundtomkring, og hogge litt her og litt der. Hva er det for tullball?

Den brutale sannheten er at Obi-Wan den yngre og Yoda har åpnet øynene mine, og vist meg hvordan en ekte Jedi skal være, og mitt forhold til Luke kommer noe aldri til å bli det samme igjen. I allefall ikke før episode 7-9 kommer. Der vil han få muligheten til å imponere meg på på nytt. Eventuelt kan jeg lese noen bøker.

-Tor Nordam