Ølbrygging, i likhet med klatring, er en ting i prinsippet kunne tenke meg å drive med. Klatring virker som bra trening for hele kroppen, ølbrygging gir deg øl som faktisk smaker noe til relativt lav pris (hvis man ikke regner med tiden det tar) og dessuten tilfredsstillelsen som kommer med å lage noe selv. Flotte greier begge deler. Dessverre viser det seg at jeg har en ikke så rent liten hipster i meg, og jeg vegrer meg litt for å begynne med disse tingene fordi de er så moderne for tiden.

Uansett, i går var jeg med på ølbrygging. Eller vørterkoking heter det sikkert egentlig. En kamerat av meg skal gifte seg i sommer, og en annen kamerat av meg, som er en nokså habil hjemmebrygger, skal brygge øl til bryllupet, og jeg meldte meg som håndtlanger. Vi benyttet oss av kjelleren til Trondheim Akademiske Ølbryggerlaug. Den hadde mye den samme sjarmen som kjelleren til Kameraklubben, som jeg pleide å vanke i i gamle dager, og lignet egentlig mer på en meth-lab enn et bryggeri. Likevel, utseende er ikke alt, og lauget disponerer en 50-liters Braumeister som gjør bryggingen til en lek.

Braumeisteren er essensielt en diger kasserolle med en anordning som sirkulerer vannet gjennom en sil som holder malten, et kraftig varmeelement og en liten boks med noe elektronikk som lar deg programmere ulike temperaturer i ulike tidsrom. Sant å si fikk jeg egentlig lyst til å lage min egen Braumeister med en Raspberry Pi som styringssystem, spesielt når jeg fikk vite at beistet koster nesten 20.000 kroner, men jeg tror jeg skal prøve å brygge en gang eller to først for å finne ut om dette er noe jeg kunne tenke meg å drive med. Store investeringer i infrastruktur er dessuten typisk en ting man burde vente med til man har et hus.

Ølbryggerlauget virker forøvrig som en sympatisk gjeng. Som betaling for å låne kjelleren må man donere 20% av det man brygger til laugets bar, og dermed står det alltid masse spennende øl i kjøleskapet i kjelleren. Det finnes et system for numerering og en liste som i prinsippet skal fortelle deg hva som er på flaskene, men det slurves litt så det er visst alltid litt gambling. Jeg smakte på to stykker i går, og det er mulig jeg bare var heldig men jeg vil si begge var helt kurante mørke øl. Dette, i tillegg til at jeg har smakt ting venner av meg her i Trondheim har brygget tidligere, for ikke å snakke om Humlesnurr, brygget av Jørgen og Matteus, gjør at jeg lurer på om jeg skal undertrykke min indre hipster og slå meg på bryggingen jeg også. Skjønt det spørs om det ikke er sunnere å begynne å klatre.