Det var noen som spurte meg på fredag hvordan det føles å bli doktor, og jeg tror kanskje svaret er at det føles litt som å bli 25. Det virker som om det burde være noe der, men egentlig er det ingen stor overgang. Det å bli doktor har selvfølgelig praktiske konsekvenser, da utdanning for eksempel er relevant når man søker jobb, men sånn følelsesmessig tror jeg det å bli 25 er mye det samme.

Det var også noen som spurte meg om det er fint å bli ferdig, og det er klart at det er greit at disputasen er overstått, men de siste fire årene har egentlig være kjempetrivelige, så slik sett hadde jeg ikke hatt noe imot å fortsette noen år til. Det er dessuten over ti år siden jeg begynte på NTNU, og siden da har jeg antagelig tilbrakt flere timer i Realfagbygget enn i noe annet bygg unntatt de to husene jeg har bodd i i Molde. Det kommer rett og slett til å bli veldig rart å ikke gå dit nesten hver dag.

Jeg hadde forøvrig tenkt å poste et bide av meg selv under innspurten, slik jeg gjorde under innspurten i mastergraden, men jeg fikk ikke somlet meg til det før nå:

Bildet er tatt en dag i forrige uke, så midtveis i arbeidet med prøveforelesningen, og slik sett midt i innspurten. Det var så fint vær den dagen, bare -10 grader og skikkelig fint i solveggen, så vi tok kaffen ute.

Jeg har imidlertid et par bilder til som kanskje fanger essensen av innspurten bedre. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at det ble litt mer innspurtfølelse over det hele denne gangen enn det ble under mastergraden, og kanskje spesielt under forberedelsene til prøveforelesningen. Jeg føler dette bildet oppsummerer stemningen ganske bra:

Og helt til slutt, et bilde fra selve disputasen, der jeg prøver å forklare hva jeg har brukt skattepengene dine på de siste fire årene:


Uansett, fredag var min siste dag som ansatt ved NTNU så da er jeg enn så lenge doktor og arbeidsledig. Første mars begynner jeg på SINTEF, og frem til da planlegger jeg å chille for harde livet. Forvent hyppigere oppdateringer fra meg fremover.