Hadia Tajik skriver en kronikk på NRK Ytring i dag, der hun omtaler foreslåtte endringer i åndsverksloven. Hun snakker om at det er viktig at loven tilpasses tiden vi lever i, etc. etc., og beskriver tre foreslåtte endringer. De to første handler om å klargjøre og forenkle eksisterende bestemmelser, og er (antar jeg) relativt ukontroversielle. Det tredje forslaget er imidlertid litt mer på kanten. Jeg sakser:

For det tredje foreslår vi at domstolene kan pålegge internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsteder som krenker opphavsrett i grove tilfeller. Dette har ikke vært mulig før. Det er et sterkt virkemiddel. Terskelen for å ta det i bruk vil derfor være svært høy. Det må være tale om nettsteder som i stort omfang inneholder materiale som åpenbart krenker opphavsretten.

Dette bringer umiddelbart tankene til drøye utsagn fra suspekte ledere i tvilsomme regimer, som for eksempel da David Cameron tok til orde for å stenge sosiale media under opptøyer. Tajik utdyper videre:

Adgangen til å gi slike pålegg skal imidlertid brukes med stor varsomhet og forbeholdes bare de mest alvorlige tilfellene. Det innebærer at det ikke kan pålegges hindringer i adgangen til lovlig tilgjengeliggjort materiale på en måte som kommer i konflikt med Grunnlovens § 100.

Grunnlovens §100 sier:

Ytringsfrihed bør finde Sted.

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Akkurat nå irriterer det meg litt at jeg er i ferd med å bli doktor i fysikk, og ikke doktor i jus, for da kunne jeg uttalt meg skråsikkert og skrevet en hissig kronikk om dette, men slik jeg ser det legger det siste forbeholdet til Tajik hele saken død. De fleste sider som formidler piratkopier materiale formidler vel også materiale som ikke er under opphavsrett (linuxdistribusjoner, for eksempel), og så da kan man vel ikke enkelt stenge tilgangen til piratkopiert materiale uten samtidig å stenge tilgangen til lovlig materiale, en tilgang som er beskyttet av grunnloven?