Dagen i dag lå egentlig an til å bli en klassisk vinterdag i Trondheim, og i såfall ville den føyd seg pent inn i rekken av klassiske vinterdager vi har hatt tidligere i Januar. I begynnelsen av uken kom det noe snø, på lørdag regnet det, og i da er det kaldt igjen. Alt lå dermed til rette for et nytt påfyll av is, holke, faenskap og dårlig skiføre, akkurat slik vinteren pleier å være i Trondheim. Imidlertid fortsatte nedbøren utover natten, så de siste timene snødde det i stedet for å regne, og i dag da jeg stod opp var det en aldeles eksemplarisk vinterdag med blå himmel, minus 5 grader eller så, og aldeles utmerket skiføre. Jeg benyttet dermed anledningen til å ta meg en skitur i Estenstadmarka, for andre gang i år, og forsåvidt også for andre gang siden jeg flyttet til Trondheim i 2002.

Jeg kan vel egentlig sies å ha oppdaget Estenstadmarka først i mai i fjor, etter at Sigbjørn spurte hvorfor jeg ikke bare stakk opp dit for å jogge, og nå har jeg altså blitt en ivrig bruker av denne marka, både sommer og vinter. Det er faktisk skikkelig fint å gå på ski der, spesielt hvis man er ute litt tidlig, før alle barnefamiliene, og nesten det beste av alt er at jeg kan starte med å ta på meg skiene rett utenfor leiligheten.

Jeg gikk opp til estenstadhytta i dag, en tur på en liten time hjemmefra, og jeg ble litt overrasket da jeg kom opp og det bare stod to par ski utenfor. Det var imidlertid fullt hus inne, og det viste seg at det er brøytet vei helt opp, så det er også en populær fottur.

Værmeldingen sier kaldt og lite nedbør den neste uken, så selv om jeg har en prøveforelesning å skrive ligger det an til at jeg tar noen skiturer til. Det er nesten så jeg begynner å bekymre meg for at jeg har fått en slags midtlivskrise eller noe. Jeg har i allefall ikke gått så mye på ski på én vinter på minst 15 år, og i dag tok jeg meg selv i å tenke at det hadde vært greit å ha et par snertne skøyteski i tillegg til fjellskiene.