I går stod fattern og skrapte fett fra pinnekjøttgryta ned i matavfallet, og jeg tenkte for meg selv at slik sløsing ville man aldri godtatt i gamle dager. Fett kan jo brukes til så mangt. Så jeg tok vare på en bit, og tenkte at selv om jeg ikke er så hypp på å spise rent pinnekjøttfett kunne jeg kanskje lage et lys. Og da kunne man jo slå to fluer i ett smekk, for hva er vel koseligere enn pinekjøttlukt i huset og et lys på bordet?

Jeg gadd ikke å begynne å dyppe lys og greier, dessuten tror jeg pinnekjøttfett er litt i mykeste laget til å lage høye tynne lys. Jeg demonterte et telys, smeltet fettet på vannbad og helte det over i telysformen. Etter at det hadde stått til avkjøling på benken en liten stund hadde vi noe som lignet til forveksling på et vanlig telys.

Vi fikk dessverre ikke testet teorien om at lyset skulle fylle huset med en behagelig duft av pinnekjøtt, da huset allerede luktet pinnekjøtt etter middagen, så det må testes ved en senere anledning. Jeg er imidlertid optimist, og har stor tro på dette som en forretningsidé. Eller i allefall en måte å lære barna en eller annen moral om hine hårde dager.