Dette er selvfølgelig mine egne meninger.

Unnskyldninger er viktige. Når de menes, viser du at du bryr deg, og det er viktig per definisjon i dagens samfunn. Dette skriver jeg for å si unnskyld til Tor og mest Camilla fordi jeg lovet å skrive en artikkel på søndag som jeg ikke skrev. Jeg kan komme med unnskyldninger som at vi så på tegneserier i tre timer og så gikk en tre-timers tur, men faktum er at jeg sa jeg skulle gjøre det, men gjorde det ikke. "En klok mann sa en gang at" alt som kommer før ",men" bare er oksebæsj. Dette er tidvis meget sant, og jeg mener at slike unnskyldninger, ikke de unnskyldningene med mening, bør elimineres. De trekker de andre ned i søla og er i veien for at folk er ærlige og tar ansvar.

Og da, for å begynne et avsnitt med en sideordnet konjunksjon, er vi over i dagsaktuell sosial-politisk debatt. Dessverre tas denne debatten utelukkende på det politiske plan, som fører til "at alle ledere må gå etter '22. juli'-episoden" (generelt generert sitat). Jeg vil ikke trekke dette langt ut, konklusjonen min kommer til å bli at hvis noen skal gå så er det media. Gjerne alle sjefene, men aller helst en god del av journalistene også. Verden, spesielt Norge og ulvene, er bedre tjent om halvparten av journalistene gjør jobben alle gjorde før, bare bedre, og den andre halvparten blir gjetere for sauer.

Det virker som om det er konsensus for at alle skal huske hvor de var 22. juli i fjor. Jeg husker tilfeldigvis hvor jeg var, hjemme i stuen og jobbet (programmerte eller jobbet med en figur, antageligvis) med tv-en på. Jeg fikk med meg de fleste oppdateringene på nett og på tv, hovedsakelig fra NRK, vanligvis en meget god nyhetskilde. Denne dagen viste media-Norge nivået sitt. Og det var labert. Jeg skulle gjerne roset den ene personen, som jeg dessverre ikke husker navnet på, som var nøktern og minnet på at det var lite fakta på det proverbiale bordet og at politiet holdt fortsatt på med etterforskningen. Alle andre, og da mener jeg dessverre alle andre, både journalister, opplesere og "eksperter", var fullt i gang med å finne frem "Caps LOCK"-tasten for å skrive "terror". All omtalen av 22. juli-episoden som en terrorhendelse har kommet fra media og oppildnet av media. Ganske så likt som svineinfluensa-episoden, eller -skandalen om du vil. Under press viser man sitt sanne vesen; mange oppførte seg skuffende i forbindelse med denne hendelsen.

Hvis noen kommer hjem til meg og søler overalt, så vil jeg at de skal ta ansvar ved å rydde opp. Ikke ved å gå. Med mindre det er snakk om en person fire laken i vinden som ikke klarer å stokke armer og ben, da er det best å gå hjem og legge seg. Jeg synes det er viktigere å ha en politidirektør med erfaring enn en mediasjef med erfaring.