Jeg har nå reist til USA for første gang, og det har i grunnen vært en helt kurant opplevelse. 8 timer på fly er litt i lengste laget synes jeg, men ikke så ille som jeg hadde forestilt meg. Grensekontrollen var heller ikke så ille som jeg hadde forestilt meg. Paul Anton fortalte om sist han kom hit, da han fikk spørsmål som (se for deg at dette er sagt med bred Texas-aksent for ekstra humor) «What is the purpose of your visit?» og når han svarte at han var her for å forske fikk han oppfølgingsspørsmålet «Where are the item or items you will be doing research on?». Jeg synes det er veldig festlig at det tas høyde for at det kan bedrives forskning på en eller flere gjenstander, men ikke for at man forsker på null gjenstander.

Uansett, jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg skulle hit (for å dra på en konferanse), og hva som var formålet med konferansen (diskutere numerisk fysikk), og da var det i grunnen greit. Jeg er litt usikker på om han tenkte at numerisk fysikk hørtes ut som et tema det var sannsynlig at man kunne ha en konferanse om, eller om han bare har blitt trent til å anholde alle som sier de skal forske på biologiske våpen eller noe slikt. Utspørringen tok i alle fall under fem minutter, pluss kanskje ti minutter i kø, og det er jo ikke så verst. Det som er verst er naturligvis at USA nå har bilde av meg, fingeravtrykkene mine og passinformasjonen min, men det er vel ikke til å unngå.

Vi reiste via Amsterdam og Detroit til Knoxville, hvor vi leide en bil (en Jeep Compass, for den som er interessert i denslags) og kjørte til Gatlinburg, og allerede i løpet av denne kjøreturen fikk jeg bekreftet en hel haug med fordommer om USA. Veiene er brede, det er digre biler overalt, og fast food-sjapper overalt. Dette var imidlertid ganske sent i går kveld, så det var ganske mørkt og ikke så mye trafikk, og ikke så mye å se. Det mest spennende som skjedde var at vi stoppet rødt lys, og så begynte en fyr i nabobilen å rope «Bro!» for å få oppmerksomheten min. Da vi åpnet vinduet spurte han «What's the MPG on that thing?», og da jeg trakk på skuldrene utdypet han ved å forklare at MPG betyr Miles Per Gallon.På dette tidspunktet ble lyset grønt, og vi kjørte videre, men vi innså etterhvert at det kanskje var en grunn til at han spurte. I dag morges oppdaget vi at gårsdagens kjøretur, på rundt 50 miles, hadde brukt en kvart tank, som virker ganske mye.

Uansett, vi skal være i USA en stund til, og kjøre litt rundt og kikke på ting. Oppdateringer følger.

-Tor Nordam