2004 forsvant i natt ut kjøkkenveien og samtidig presset 2005 seg inn i entreen. Med et nytt år følger en hel hurv med nye muligheter, og jeg ser mitt snitt til å debutere som blogboy nå da nuvunnen innsikt har gjort meg i stand til å benytte meg av dette kvalmende nypopulære mediet.

2005 blir enda et glimrende år å være norsk i, men kan fort bli klamt dersom man er utilpass med overdoser av drøy nasjonalisme. Mye tyder på at jubileumsåret 2005 kan overgå 1994 når det gjelder norsk selvtilfredshet landet over. Denne norske selvtilfredsheten kunne til dels ha vært begrunnet dersom den norske regjeringen faktisk gjorde noe for å markere norsk internasjonal "godhet". Jeg støtter helhjertet Trygve Hegnars, Norges eneste spaltist, krav om at Norge burde gi 10 milliarder i nødhjelpsbistand til landene rammet av tsunamikatastrofen rundt det indiske hav. Til nå har den norske regjeringen bidratt med 100 millioner, altså ca. en femtedel av det Sverige gir og en tredjedel av det Danmark gir (de ulike landenes bidrag). Skandaløst! Som et av verdens materielt rikeste land skal det være en selvfølge at vi også skal være blant landene som gir mest per capita til nødhjelpsarbeidet. Enda mer selvfølgelig blir det, om mulig, med tanke på Norges ønske om å markedsføre seg som en humantær stormakt. Hvorfor være en sløv kniv i skuffen når alt ligger til rette for å være en internasjonal spydspiss?

Med dette runder jeg av mitt første bidrag til den fremtidige norske mediestorheten calcuttagutta.blogspot.com. Haha! Godt nytt år alle sammen! Måtte det bli et lærerikt, opplevelsesrikt og utviklende år.