Enkelte dager burde man gå og legge seg igjen. I dag våknet jeg for eksempel til en artikkel på NRK som melder at flertallet av FrPs velgere vil ha dødsstraff i Norge. Jeg kjente jeg ble litt kvalm.

Bare 43 prosent av Frp-velgerne er motstandere av dødsstraff, mens 6 prosent ikke har noen bestemt oppfatning om saken.

Og det er jo ille nok. Litt kjapp hoderegning viser altså at 51% ifølge denne undersøkelsen er tilhengere av døddsstraff. Jeg vet lite om InFact (som har gjort undersøkelsen) utenom at litt rask googling antyder at de later til å jobbe mer for VG enn de andre avisene (og at de har orddelingsfeil på hjemmesidene sine). Mye avhenger jo av hvordan spørsmålet blir stilt og hva de anser som "å spørre et representativt utvalg av populasjonen", men selv om man tar høyde for det virker over 50% fryktelig høyt. Vi snakker jo tross alt ikke bare om å generelt underminere velferdsstaten, miljøet og økonomien (som er det FrP-velgere vanligvis later til å planlegge), men statlig veloverveid drap på enkeltmennesker.

Og så kommer det som er enda mer skremmende:

Fremskrittspartiets velgere skiller seg dermed vesentlig fra befolkningen som helhet, hvor om lag en av fire er for dødsstraff i Norge.

Er virkelig en av fire nordmenn tilhengere av dødsstraff? Det er skremmende høyt. Jeg har alltid vært meget fornøyd med å bo i et land hvor staten ikke kan gå hen og ta livet av meg. For det er det det handler om. Det er ikke slik at man er trygg om man ikke gjør noe galt. Justismord er en realitet, og det blir ekstra skummelt når justismord faktisk kan bli justismord. For man kan ikke egentlig få saken sin gjenopptatt når man er død.

Fordi det tydeligvis er nødvendig, her er en link til Reprieves 10 myths and facts about the Death Penalty. Reprieve har jo også en agenda (det er en organisasjon av advokater som jobber for fangers menneskeretter), men poengene står.