Altså. Det er mulig jeg har misforstått noe fundamentalt om pedagogikk og om hvordan man lærer bort ting til barn, men ærlig talt. Jeg leste en artikkel på dagbla.no i dag, om noen elever som hadde en idé til hvordan man kunne skaffe energi i fremtiden. Planen går ut på at man skal montere en liten turbin på kloakkavløpet i alle hus, slik at man kan lage strøm fra alt det man bruker av vann. Artikkelen fanget interessen min fordi jeg i år ga studentene mine en øvingsoppgave som essensielt gikk ut på å forklare hvorfor denne idéen er ubrukelig.

Merk at jeg ikke sier at disse elevene er dumme eller noe i den dur. De virker tvert imot som rimelig oppegående unge mennesker. Det jeg sier er at ville det ikke vært ok om de hadde en lærer som kunne utfordret dem, og fått dem til å innse at dette dessverre har lite for seg, fordi med det gjennomsnittlige vannforbruket, og den gjennomsnittlige hushøyden, vi har i Norge vil et slikt prosjekt i beste fall gi noen få kilowattsekunder pr hus pr dag. Så kunne man eventuelt, for ekstra pedagogikkpoeng, forklart at det ikke er dumt å ta feil, men at man tvert imot lærer ved å ta feil, og kanskje kunne man tilogmed gjort et lite eksperiment.

Det som skjedde var imidlertid noe helt annet. I følge artikkelen og videoen (hvorfor skal alle aviser i Norge på død & liv også være tv-kanaler?) brukte de tre dager på å bygge en modell for å illustrere idéen sin.

- Vi hadde kreative dager på skolen, og skulle finne opp noe som kunne være mulig å få til om femti år og som har med fornybar energi å gjøre, forteller Sigurd.

Seriøst, hvor er lærerne til disse elevene? Man trenger ikke vente 50 år før man putter en turbin under ramma, og det har forsåvidt med fornybar energi å gjøre, men ikke på en meningsfull måte. Det er mulig jeg hadde blitt en aldeles fryktelig barneskolelærer, men slik jeg ser det har man her kastet bort en mulighet til å lære nysgjerrige barn litt ekte fysikk, og heller brukt tiden på å bygge et papp-hus.

-Tor Nordam