I motsetning til hva Tor kanskje gir inntrykk av i sine artikler, er Roma en mektig fin by. Den er kanskje ikke like fin som Bologna eller like hipp som London, men å være i Roma i april er alt annet enn plagsomt. I alle fall når man har en herlig diger leilighet med alt man måtte kunne trenge av kaffe og dusj og ost og salami picante. Og senger. Senger er fine å ha. Akkurat det er noe man blir hakket mer klar over når man hører om folk som sover på flyplassen fordi de ikke kommer seg hjem. Spesielt siden det ser ut til å kunne bli oss fra og med i morgen.

Men jo. Roma er fint. Det er verre steder å være fanget, kanskje. I går var vi på selvguidet gåtur i mange timer. Vi besøkte Spansketrappen og Panteon, blant annet, spiste is (Tor og jeg, som før i går av en eller annen grunn ikke har klart å oppdrive is, slo hardt til med fem -5- smaker) og endte i en restaurant ved Campo di Fiori. Jeg guidet spansketrappen, og i den forbindelse fant jeg ut at den ble designet av en italiener, bestilt av franskmenn (for de eler kirken og området på troppen), oppkalt etter spanjoler (hvis ambassade ligger ved foten) og "okkupert" av britene (som ikke bare har stått og gått mye i den, men også har husene på begge sider: Keats-Shelly museum (hvor Keats døde i 1821) og Babbington's Tea rooms fra 1893). Det var dagens kulturelle innslag.

Ikke har vi jobbet så veldig hardt de siste dagene heller. Først var det jo bryllup, og så guidet tur, og i dag skal vi jo sitte på Babington's tea rooms og være handlingslammede turister uten retur-flight, men med te.

Vi aner altså ikke hvordan vi skal komme oss hjem. I øyeblikket vet vi ikke engang om flyet vårt er kansellert (det får vi vite klokken tre). Karoline og Anjas fly (som skulle gått i dag klokken ett) går ikke, men de bor bare videre i leiligheten her så lenge vi har den. Deretter får vi se. Det er vanskelig å planlegge. Særlig siden ingen later til å ha klart for seg hva man bør gjøre. På den engelske siden til SAS står det at man ikke skal dra til flyplassen, men en SAS-konsulent Tor snakker med sier man skal dra på flyplassen likevel fordi det er der man bookes om. Blir man booket om automatisk? Må man stille seg i fysisk kø? Kan man gjøre det på nettet? Må man da først kjøpe en ny billett som man kan få refundert senere? No one knows. Løsningen blir nok en uendelig telefonkø.

Jeg tenkte vi kanskje kunne ta fly til Paris og så toget under kanalen og videre. Vi skulle jo uansett ta tog til Edinburgh fra London. Men nå står Paris på listen over stengte byer også, så det var den planen. Alternativt har vi visst invitasjon til å bli med Paola til Toscana og bo der mens hun guider svensker. Jeg vet ikke om det faktisk kommer svensker som hun kan guide, men det er et annet problem. Jeg føler meg rimelig sikker på at vi skal klare oss. Så snart det dukker opp et ledig tog nordover tar vi vel det.

Oppdatering følger.

------------------

Oppdatering (21:04):

Vel, da er det fastslått at flyet vårt ikke går i morgen, og vi har ikke leiligheten lengre enn til klokken ni om morgenen. Tor og jeg har derfor booket oss inn på et hotell hvor vi traff en hyggelig brite som snakket om å kjøpe en Fiat og kjøre til London tidligere i dag (mens vi lette etter en restaurant). Vi har store håp om at Europeiske dekker det. Samtidig er det nå snakk om at bryllupsfølget (på ca 40 personer) skal leie en buss og kjøre til Norge. Vi vil da hoppe av på halvveien og prøve å komme oss til Storbritannia fra Tyskland eller noe i den dur. Det blir spennende. Jeg kjenner backpackeren i meg (som jeg trodde var rimelig død og begravet nå som jeg har blitt gammel og ansvarlig *host*) nesten gleder seg.

Jeg er fortsatt mer spent på hvordan det kommer til å ordne seg enn jeg er bekymret for om det kommer til å ordne seg. Jeg tror det er fordi jeg har vokst opp i en velferdsstat: Jeg antar at ikke noe virkelig ubehagelig kan skje med meg, selv om det er store vulkanutbrudd og en del kaos.