Årets påske begynte litt senere enn vanlig for min del. Og da tenker jeg ikke på slik sen påske og tidlig påske og alt det der med Jesus og Månen, men rett og slett at jeg ikke dro fra Trondheim før på mandagen i påske-uken. Videre begynte påsken, der begynnelsen av påsken er definert som det tidspunktet da jeg kommer frem dit jeg har tenkt å være i påsken, ikke bare senere enn vanlig, men også senere enn jeg hadde tenkt. Jeg reiste nemlig med tog fra Trondheim til Molde, via Dombås og Åndalsnes, og jeg fikk dermed min første autentiske opplevelse av årets Tog-Kaos™, da vi ble fanget i den landsdekkende togstansen som fulgte etter at én (1) boks i sentralen i Trondheim mistet strømmen.

Jeg forstår det slik at de hadde en reserveløsning, men at et eller annet gjorde at den ikke funket, og det er jo egentlig ganske useriøst at én (1) dings som faller ut kan stanse alle togene i hele landet i flere timer, så her er det nok på sin plass med en pekefinger i retning Jernbaneverket.

Det som er interessant er at denne hendelsen er kanskje den første i årets Tog-Kaos™ som faktisk skyldes at noen hos Jernbaneverket ikke har gjort en grundig nok jobb. Det er mulig jeg tar feil, men mitt inntrykk er i alle fall at de fleste av problemene med jernbanen i vinter ikke har hatt så mye å gjøre med Magnhild Meltveit Kleppa, men heller med at jernbanen har vært kontinuerlig undervedlikeholdt av alle regjeringer de siste tiårene. Og det synes jeg egentlig opposisjonen kan reflektere litt over før de løper til media og legger skylden på den som tilfeldigvis er samferdselsminister akkurat nå, og forsåvidt kan også samferdselsministeren reflektere litt over dette før hun «kaller inn på teppet» den som tilfeldigvis er leder for Jernbaneverket akkurat nå.

Men, for å vende tilbake til påsken, så kom jeg altså frem til Molde på mandag kveld, et par timer forsinket, og siden da har jeg egentlig hatt det helt utmerket. Det har ikke blitt noen skitur på meg i år, selv am det har vært bra med snø, da jeg egentlig er såpass kresen at jeg foretrekker å gå på ski når det er minusgrader, og helst mindre enn 12 timer siden sist det snødde. Men jeg fikk akkurat med meg en liten fjelltur. På lørdag bestemte Trond og jeg oss for å gå en tur. Trond foreslo at vi kunne kjøre ut til Julsundet et sted, og gå en tur der ute, og det ble jeg med på. Etter litt krangling ble vi enige om at det var bedre å gå opp på fjellet enn ned til sjøen, og vi besteg deretter et fjell* vi ikke vet navnet på. Så drakk jeg litt kaffe, og vi spiste litt sjokolade, og så gikk vi videre oppover til et annet fjell** som vi heller ikke vet navnet på, og deretter et tredje fjell***, før vi gikk ned. Det ble ikke noe av planen min om bål, men jeg hadde kaffe på termos, så jeg skal vel ikke klage så altfor mye.



-Tor Nordam

*Hva som regnes som en fjelltopp kommer an på hvilken primærfaktor man regner med. En primærfaktor på 50 meter medfører at hvis man står på en topp, og man må gå mer enn 50 meter ned før man kan begynner oppstigningen til et høyere punkt, så regnes toppen som en fjelltopp. Det første fjellet er nok bare en fjelltopp hvis man regner med in primærfaktor på rundt 20 meter.

**Hvis man regner med en primærfaktor på rundt 40 meter

***Hvis man regner med en primærfaktor på rundt 40 centimeter