I dag gikk Camilla og jeg en tur innom Edinburgh Books, en av de bedre bruktbokhandlene i Edinburgh, som forøvrig også har et godt utvalg i notehefter eller partiturer eller hva det nå heter. Eller, jeg antar at de har et godt utvalg fordi de har veldig mange, men jeg har aldri sett så nøye etter, så det er mulig de har elendig utvalg, eller for den saks skyld et godt utvalg i elendig musikk, men jeg tviler. Det er en butikk som inspirerer tillit. Tillit til at de har gode bøker, gamle bøker, gode og gamle bøker, og antagelig også god musikk. Ikke så mye tillit til at alle hyllene ser like solide ut, men det er mindre viktig.

De har dessuten en stor cd-samling, litt utilgjengelig oppbevart i en trapp. Den er ikke til salgs, men spilles på stereoanlegget i butikken, og det står også en lapp om at den ikke er til salgs. Tydeligvis er det ikke alle som er like fornøy med dette, for det henger også en lapp med påskriften



Vi gikk litt amok på denne butikken, som man gjør, og endte opp med å bruke hele £93, noe mannen i kassen synes var så fryktelig at han ba om unnskyldning, og gav oss en gratis tøypose med reklame for butikken, men vi fikk i det minste tak i en del julegaver, og dessuten fant jeg en helt fantastisk bok i science-avdelingen. Den heter The theory of functions of a complex variable, og ble utgitt på Cambrigde University Press i det herrens år 1900.

Jeg bladde litt i boken i butikken, og så at den blant annet hadde et kapittel om konturintegraler, en teknikk som brukes til å regne ut ting i kvantefeltteori, men som jeg ikke kan komme på et eneste bruksområde for som var kjent i 1900. Det fikk meg til å tenke på hvilket arbeid som må ha ligget bak en slik bok den gangen, hvor få som hadde nytte av den, og hvor dyr den antagelig var. Boken må naturligvis ha blitt skrevet av forfatteren, antagelig for hånd, og deretter typesatt for hånd, av en typesetter som hadde god greie på hvordan matematiske uttrykk skulle se ut. Alle figurer måtte naturligvis spesiallages, uten at jeg aner hvordan det gikk til. Boken ble så trykket, og vakkert innbundet i skinn.

Selve prosessen som ledet opp til en ferdig bok skiller seg naturligvis ikke så veldig mye fra andre bøker fra den tiden, men det som er spesielt er at en bok som dette må ha nådd ut til et noe begrenset publikum. Jeg aner ikke hvor mange studenter som gikk på Cambridge i 1900, men såvidt jeg kan gjette meg frem til fra vage kilder kan det kanskje ha vært noe slikt som 2000 studenter i året, og antagelig var de fleste av disse mer opptatt med klassikere på gresk og latin og sikkert teologi og en anelse jus, enn med matematikk, spesielt såpass barsk matematikk som kompleks analyse.

Denne boken ble antagelig laget for de nokså få studentene som studerte ren matematikk på Cambridge rundt århundreskiftet, og det fantastiske er at denne boken bruker samme notasjon som vi gjør i dag, og er like mye eller lite relevant i dag som den gangen den ble laget. Og alt dette til bare £30, som er omtrent halvparten av det jeg betalte for den masseproduserte og dessuten litt stygge læreboken jeg brukte da jeg tok kompleks analyse i Trondheim for noen år siden. Er det rart jeg følte jeg måtte ha den?

-Tor Nordam